I høst ropte vi varsku om arbeidsbelastningen for påtalemyndigheten i Oslo politidistrikt. I nyhetsbildet verserte det store overskrifter om granatkasting i Oslos gater, svenske tilstander og høy ungdomskriminalitet.

Nå er det en annen stor sak som er i sentrum av medias oppmerksomhet, saken mot Marius Borg Høiby. Den saken har beslaglagt all tid til en politiadvokat og deler av tiden til andre, naturlig nok. Samtidig fikk Oslo politidistrikt i 2025 inn et rekordhøyt antall saker. Rundt 90.000 straffesaker ble anmeldt i distriktet i fjor, en økning på ca. 5 prosent fra året før. Ingen andre politidistrikter opplevde en slik økning.

En varslet katastrofe

Så hvordan har påtalemyndigheten i Oslo håndtert dette sakstilfanget? Jo - ved å produsere et rekordhøyt antall tiltaler og økt oppklaringsprosenten. Dette hadde ikke vært mulig uten at politimesteren i Oslo brukte mer penger til politiadvokatene enn det som var bevilget fra politikerne.

Vi ropte varsku i høst. Så langt har det ikke nyttet og vi må rope igjen. For til tross for økt arbeidsbelastning, økte HMS utfordringer og økning i oppgavemengde for påtalemyndigheten er signalene nok en gang at bevilgningene står på stedet hvil. Altså at vi nok et år er kraftig underfinansiert.

Vi mener at påtalemyndigheten i Oslo mangler minst 40 millioner på sitt budsjett for å kunne fortsette å levere de resultatene vi hadde i 2025. Får vi ikke ekstra bevilgninger er det en varslet katastrofe. Henleggelsene vil øke, kvaliteten forringes, flere ansatte vil bli sykemeldte, flere vil slutte. Det vil åpenbart ha mye å si for tilliten til politiet i byen om innbyggerne opplever ikke å få svar, må vente lenge på at saken blir etterforsket, må vente år for å få avgjort saken i rettssystemet.

Budsjett er kjedelig for folk flest. Men bak budsjettet og bevilgninger står våre medlemmer - en hardtarbeidende gruppe som ønsker å yte men hvor flere opplyser å jobbe seg syke. Dette er ikke holdbart.

Forstår ikke hva som går galt

Vi er opptatt av arbeidsvilkårene til våre medlemmer. Men vi er også opptatt av den store belastningen en straffesak utgjør for ofrene og andre. Vi er opptatt av at byens borgere skal oppleve at vi agerer når de trenger oss og at saker ikke må legges vekt grunnet manglende kapasitet hos politiet.  Er vi ikke nok politiadvokater på jobb blir belastningen større for oss alle.

Vi forstår ikke hva som går galt i dialogen mellom Politidirektoratet og Justisdepartementet om Oslos behov for at det faktisk bevilges penger til det antallet ansatte vi er og trenger.

For vi opplever at vi har en politimester som også roper varsku – men som heller ikke blir hørt. 40 millioner er i den store sammenhengen svært lite – men for påtalemyndigheten i Oslo betyr det alt for at vi skal levere det som forventes av oss.

Uten nok politiadvokater på jobb vil det ikke være mulig å opprettholde resultatene fra 2025. Hvor mye og hvor høyt må vi rope før noen lytter? Bevilgende myndigheter må ta grep – før det bærer helt galt av sted.