Utgangspunktet for tvisten ankeutvalget har sluppet inn til behandling, er en avtale som ble inngått mellom staten som arbeidsgiver og de politiansattes fagforening i 2013. Denne ga ansatte i Oslo politidistrikt rett til lønnstillegg når de ble benyttet som avhørere i såkalte tilrettelagt avhør, i avtalen omtalt som «dommeravhør».

I praksis betyr dette avhør av barn, som ikke er gamle nok til selv å stå i vitneboksen og forklare seg fritt om hva enn saken dreier seg om – som oftest ikke noe positivt.

Annonse

Jurister til avdeling for sikkerhet og totalforsvar

Sa opp avtalen

Avtalen ble inngått for ett år av gangen, med tre måneders oppsigelsestid. Før jul 2021 sa arbeidsgiver opp avtalen, og staten mener plikten til å betale det aktuelle tillegget dermed opphørte. De ansatte, derimot, mener tillegget består, uavhengig av om den konkrete avtalen fortsatt eksisterer. I alt 21 berørte har valgt å ta saken til retten.

Fagforeningens argumentet er læren om «individuell ettervirkning». Denne innebærer at rettighetene i avtale går inn som en personlige rettighet etter at den kollektive avtalen er bortfalt. For de berørte betyr dette opptil 30.000 kroner i året. 

Spørsmålet om slik individuell ettervirkning var for noen år siden tema for en større prinsippsak i Høyesterett, den såkalte Grefsenhjemmet-saken. Der var situasjonen at arbeidsgiver byttet fra én hovedtariffavtale til en annen, og de ansatte krevde at rettighetene fra den første skulle være i behold. Den endte med et dundrende nederlag for arbeidsgiversiden.

Les: Grefsenhjemmet-saken endte med full seier til fagforeningene

Anken førte frem

Saken som nå skal opp i Høyesterett gir altså arbeidsgiversiden mulighet til en liten omkamp. Sist dreide det seg om bytter fra en hovedtariffavtale til en annen. Denne gangen dreier det seg om bortfall av en særavtale. Spørsmålet er altså: Kan de som har fått en rettighet i kollektiv avtale beholde denne personlig dersom den kollektive avtalen bortfaller? 

Oslo tingrett behandlet saken høsten 2025. Der fikk de politiansatte medhold. Staten anket, og vant i vår frem i Borgarting lagmannsrett – med to mot én stemme.

Flertallet skrev: 

«Lagmannsrettens flertall (...) legger til grunn at HTA som hovedregel utelukker individuell ettervirkning av underordnete særavtaler som er oppsagt og har falt bort. Etter flertallets syn avklarer ikke HR-2021-1193-A (Grefsenhjemmet II) spørsmålet.

Ankemotpartene har anført at HR-2021-1193-A gir uttrykk for en alminnelig regel om individuell ettervirkning av særavtaler. Synspunktet har støtte i LB-2022-26470 og LG-2023-36045. I begge avgjørelser er det lagt til grunn at HR-2021-1193-A gir uttrykk for en generell rettsregel om tariffavtalers individuelle ettervirkning, også for underordnede særavtaler. I LB-2022-26470 er det videre lagt til grunn at rettsregelen i utgangspunktet er sektoruavhengig, slik at den også gjelder for spørsmålet om individuell ettervirkning av særavtaler i offentlig sektor.

Etter flertallets syn bygger LG-2023-36045 og LB-2022-26470 på feil lovforståelse og har etter nyere praksis fra Arbeidsretten uansett svekket sin betydning.»

Flertallet besto av dommerne Karl Otto Thorheim og Anette Isachsen Kræmer.

Annonse

Advokat Tvisteløsning

Mindretallet helt uenig i jussen

Mindretallet var ikke enig med flertallets tolkning verken av Grefsenhjemmet-dommen eller av praksis fra Arbeidsretten. I en omfattende dissens skrev dommer Dagfinn Grønvik:

«Begge parter er enig i at særavtalen som tariffavtale er oppsagt og at den ikke har noen tariffmessig ettervirkning som tariffavtale i motsetning til individuell ettervirkning for den enkelte arbeidstaker. Det vil si at nye arbeidstakere som først tilfredsstilte kravet om utdannelse og gjennomføring av tilrettelagte avhør etter utløpet av særavtalen, vil ikke ha krav på tillegget. Særavtalen har utløpt og nye arbeidstakere kan i dette tilfellet ikke påberope seg en utløpt særavtale.

For lagmannsrettens mindretall kan det synes som lagmannsrettens flertall i sin begrunnelse i noen grad bruker argumenter og avgjørelser om slik tariffmessig ettervirkning i spørsmålet om individuell ettervirkning.

(...)

Lagmannsrettens mindretall mener at den rettsoppfatningen som mindretallet gir uttrykk for er i samsvar med HR-2021-1193-A avsnitt 112 som flertallet har sitert over. Det er videre i samsvar med lovforståelsen i LG-2023-36045 og LB-2022-26470. Særlig sistnevnte dom er av betydning siden den også omhandler individuell ettervirkning av særavtale i offentlig sektor. Disse dommene er også omtalt i tingrettens dom.»

Dermed er det duket for nok en runde i Høyesterett på et av de virkelig store arbeidsrettslige stridsspørsmålene fra de senere årene. For arbeidstakerne handler individuell ettervirkning om muligheten til å beholde goder som er vunnet i forhandlinger, mens arbeidsgiverne normalt ønsker fleksibilitet.

Både Fagforbundet, Unio og Parat har erklært partshjelp til støtte for de politiansatte. Saken er berammet i januar.