Utgangspunktet for tvisten Oslo tingrett avgjorde denne uken, er en avtale som ble inngått mellom staten som arbeidsgiver og de politiansattes fagforening i 2013. Denne ga ansatte i Oslo politidistrikt rett til lønnstillegg når de ble benyttet som avhørere i dommeravhør, såkalt tilrettelagt avhør.
I praksis betyr dette avhør av barn, som ikke er gamle nok til selv å stå i vitneboksen og forklare seg fritt om hva enn saken dreier seg om – som oftest ikke noe positivt.
Sa opp avtalen
Avtalen ble inngått for ett år av gangen, med tre måneders oppsigelsestid. Før jul 2021 sa arbeidsgiver opp avtalen, og staten mener plikten til å betale det aktuelle tillegget dermed opphørte. De ansatte, derimot, mener tillegget består, uavhengig av om den konkrete avtalen fortsatt eksisterer, og i alt 21 berørte har valgt å ta saken til retten.
De argumenterer for såkalt individuell ettervirkning, som innebærer at rettighetene i særavtalen går inn som en del av Hovedavtalen etter at den er bortfalt. For de berørte betyr dette opptil 30.000 kroner i året.
Spørsmålet om slik individuell ettervirkning var nylig tema for en større prinsippsak i Høyesterett, den såkalte Grefsenhjem II-saken. Der var situasjonen at arbeidsgiver byttet fra én hovedtariffavtale til en annen, og de ansatte krevde at rettighetene fra den første skulle være i behold. Dette fikk de medhold i.
Les: Grefsenhjemmet-saken endte med full seier til fagforeningene
– Vanskelig
Mens Grefsenhjemmet-saken handlet om bytte fra en hovedtariffavtale til en annen, er det her altså snakk om bortfall av en særavtale under hovedtariffavtalen. De politiansatte mener resultatet like fullt må bli det samme, argumenterte prosessfullmektig Merete Furesund fra Homble Solheim.
Staten anførte på sin side at individuell ettervirkning er utelukket, når den overordnede tariffavtalen er i behold. Oslo tingrett er ikke enig, men lite tyder på at siste ord er sagt i rettsapparatet. Tingretten karakteriserer spørsmålet som vanskelig og rettskildebildet som uavklart. Etter en omfattende gjennomgang av sprikende teori og praksis, gis arbeidstakerne medhold «under betydelig tvil», under henvisning til reelle hensyn. Tingretten skriver:
«Høyesteretts begrunnelse i Grefsenhjemmet-dommen var at lønn er arbeidsgivers sentrale ytelse, og i liten grad lovregulert gjennom arbeidsmiljøloven eller annen bakgrunnsrett. Dette taler for at bestemmelser om økonomisk kompensasjon bør ha individuell ettervirkning. Arbeidstaker er avhengig av forutberegnelighet, og å kunne beholde lønnsbestemmelser som har grunnlag i en opphørt tariffavtale vil bidra til dette. Høyesterett fremhever i avsnitt 108 i Grefsenhjemmet dommen at hensynet til vern om arbeidstakers sentrale rettigheter i arbeidsforholdet taler klart imot at rettigheter som er en del av vedkommendes individuelle arbeidsforhold uten videre faller bort.»
Forberedt på anke
– Det springende punktet var om lønnsvilkår etter en særavtale faller bort når særavtalen opphørte. Retten avviste at individuell ettervirkning er utelukket for særavtaler generelt, og avgjorde i stedet spørsmålet gjennom tolkning. Rettens metodiske tilnærming følger dermed opp Høyesteretts dom i Grefsenhjemmet og de etterfølgende dommene vi har sett om individuell ettervirkning, sier advokat Furesund.
Saksøkerne ble tilkjent fulle sakskostnader på snaut 870.000 kroner.
– Arbeidstakerne er selvsagt glad for at avgjørelsen er i tråd med det syn vi fremførte i retten. Samtidig er de innforstått med at det er ulike meninger om individuell ettervirkning ved opphør av særavtaler, og derfor forberedt på en mulig anke, sier Furesund.
Staten fremholdt i sitt sluttinnlegg at denne situasjonen må vurderes annerledes enn Grefsenhjemmet-saken, og Ida Thue fra Regjeringsadvokaten sier departementet nå må ta stilling til ankespørsmålet.
– Grefsenhjemmet II gjaldt en annen situasjon enn vår sak. Staten mener at det ikke er noen individuell ettervirkning når en underordnet særavtale blir sagt opp og faller bort. Da gjelder reglene i den overordnete tariffavtalen, i dette tilfellet Hovedtariffavtalen i staten. Dette var ikke tema i Grefsenhjemmet II, sa Thue til Rett24 forut for hovedforhandlingen.
