Sagaen om sykepleiernes tillegg på Grefsenhjemmet har pågått helt siden det private pleiehjemmet meldte seg inn i NHO i 2014, og er blitt en stor prinsippsak for begge sider i arbeidslivet.
Les: Grefsenhjemmet tapte tariffstrid i Høyesterett
Tvisten oppsto fordi pleierne hadde et særskilt lønnstillegg i tariffavtalen med Virke. Da arbeidsgiver meldte seg ut av Virke og inn i NHO, kom de over i en tariffavtale som ikke inneholdt noe tilsvarende tillegg.
Arbeidstakerne ønsker å beholde sine gamle vilkår, mens NHO ikke vil la seg binde av andre avtaler enn sine egne.
Vant i Høyesterett
For arbeidstakersiden har saken vært fremlagt som en kamp mot såkalt «tariffhopping», altså at arbeidsgiver flytter seg til en annen arbeidsgiverorganisasjon med dårligere vilkår. For arbeidsgiversiden har det stor prinsipiell betydning at bedriftene ikke skal være bundet av avtalevilkår de ikke selv har akseptert.
I 2020 vant NHO frem i Borgarting lagmannsrett.
Les: Arbeidsgiver vant prinsippsak om tariffbytting
Siden den gang er det meste gått fagforeningenes vei, for i 2021 opphevet Høyesterett lagmannsrettens dom. Arbeidstakerne fikk medhold i at enkelte lønnsrettigheter fra tariffavtalen var blitt del av pleiernes individuelle arbeidsavtaler. De kunne derfor ikke oppheves ensidig av arbeidsgiver.
Neste spørsmål ble da – hvordan står disse individuelle arbeidsavtalene seg mot nye tariffavtaler, om disse ikke inneholder tilsvarende tillegg? Det er dette Arbeidsretten nå har avgjort i fagforeningenes favør. Den underliggende tvisten ligger i lagmannsretten, etter at den forrige dommen ble opphevet, men er stanset i påvente av Arbeidsrettens avklaring.
– Uthuling
NHO anførte at systemet fagforeningene ber om vil føre til en «gradvis uthuling av tariffavtalen som helhetlig reguleringsinstrument», og lede til «en individualisering av den kollektive arbeidsretten». Arbeidsretten fremhever imidlertid at den nye avtalen gir «betydelig lokal frihet til å bygge ut og ha et annet lønnssystem enn det som følger av de sentrale minstekravene», og mener dette taler for at gamle, individuelle lønnsvilkår skal kunne videreføres i nytt avtaleregime.
I utgangspunktet vil bare eksisterende ansatte få det ekstra tillegget, mens nyansatte kun kan kreve betalt etter ny avtale. Arbeidsretten skriver at det at en begrenset gruppe ansatte beholder et lønnstillegg, «vil føre til forskjellsbehandling, som i så fall er et punkt som må tas opp i tilpasningsforhandlinger eller i senere lønnsforhandlinger». Og konkluderer enstemmig:
«Selv om Pleie- og omsorgsoverenskomsten er en helhetlig regulering av lønns- og arbeidsvilkår, er den ikke uten videre til hinder for å videreføre arbeidsavtalevilkår som følger av tidligere tariffavtaler. Spørsmålet må løses på grunnlag av de aktuelle arbeidsavtalebestemmelsene og bakgrunnen for dem, vurdert opp mot den nye tariffavtalens bestemmelser og forutsetninger. NHO kan dermed ikke få medhold i at overenskomsten er en helhetlig regulering som er til hinder for videreføring av ethvert lønns- og arbeidsvilkår som fulgte av tidligere tariffavtale. NHO kan derfor ikke få medhold i påstanden.»
– Et overraskende angrep fra NHO
– Dette er en viktig seier for arbeidstakerne og for våre rettigheter. Dommen har stor prinsipiell betydning for å gi ansatte trygghet for lønna si. Endelig får vi slått fast at arbeidsgivere ikke kan sette ned folk i lønn ved å bytte arbeidsgiverorganisasjon og tariffavtale med minstelønn, sier Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder Norsk Sykepleierforbund.
Sykepleierne har i tvisten fått partshjelp fra LO og Parat.
– Norsk fagbevegelse, med NSF, Fagforbundet og Parat i spissen, har slått tilbake et overraskende angrep fra NHO på grunnleggende prinsipper i norsk arbeidsliv, nemlig beskyttelsen av arbeidsfolks opparbeidede lønns- og arbeidsvilkår. Arbeidsretten slår fast at arbeidsgiver ikke ensidig skal kunne sette arbeidstakerne ned i lønn, slik som NHO har argumentert for, uttaler leder Fagforbundet Mette Nord.
– Vi tar dommen til etterretning, nå må vi bruke litt tid på å undersøke hvilke konsekvenser den vil få fremover, sier Kurt Weltzien, som leder NHO Advokattjenester. NHO har fått partshjelp fra Spekter.
