I april i fjor ble politibetjenten innkalt til avhør. Foranledningen var at en kompis av ham var blitt varetektsfengslet, siktet for mishandling i familieforhold. Mot slutten av avhøret ble politibetjenten forelagt en beslutning fra tingretten om tredjemannsransaking av hans telefon, for å undersøke hva den fengslede kompisen hadde skrevet til ham.
I stedet for å gi fra seg sin private telefon, overleverte politibetjenten tjenestetelefonen. En halv time etterpå ringte betjenten til sjefen sin, og forklarte at det var skjedd en «kjempefeil». Han hadde ved et uhell levert inn tjenestetelefonen sin, fordi hans private telefon, som var den etterforskerne ville ha, var blitt knust i et snøscooteruhell noe tid i forveien.
Glovarmt vrak
Umiddelbart etterpå dro han tilbake til etterforskerne, og leverte restene av sin private Iphone. Etterforskeren forklarte i Vestre Finnmark tingrett at telefonen da lå i en brødpose, smadret, delvis bøyd og «kokevarm».
På direkte spørsmål fra etterforskeren, benektet betjenten å ha knust telefonen rett før overleveringen. Etterforskeren følte seg ikke overbevist, og innhentet teledata fra operatøren. Utskriften viste at den aktuelle telefonens unike IMEI-nummer hadde vært i bruk – med politibetjentens private SIM-kort – frem til cirka en time før det varmeutviklende vraket ble levert i en brødpose.
Vestre Finnmark tingrett festet i fjor ikke lit til politibetjentens forklaring om at han ved et uhell var kommet i skade for å kjøre over telefonen sin med snøscooter.
Tingretten la vekt på at betjenten hadde gitt flere ikke helt like redegjørelser for hvor og når telefonen angivelig ble ødelagt, og konkluderte med at han hadde gjort det selv, for å hindre etterforskningen av sin egen kompis. Straffen ble 21 dager ubetinget fengsel og fradømmelse av retten til å være politi. Tingretten mente det ville være «ytterst problematisk og helt ødeleggende for tilliten til politiet» om mannen skulle få gå tilbake til sin stilling som politibetjent.
Fremmet til Høyesterett
Skyldspørsmålet ble nektet fremmet til ankebehandling, men Hålogaland lagmannsrett fremmet straffutmålingen. Lagmannsretten var i mai enig med tingretten i at 21 dager fengsel var passende, men droppet fradømmelse av stillingen. Lagmannsretten viste til at det i praksis ikke finnes sammenlignbare tilfeller, ettersom praksis stort sett knytter seg til vold og korrupsjon. Lagmannsretten skrev:
«Samlet gjør dette at lagmannsretten ikke finner grunn til å anvende rettighetstap som en del av straffereaksjonen mot siktede. Det er lagmannsrettens vurdering at en administrativ vurdering av arbeidsforholdet fra arbeidsgivers side vil gi et bedre grunnlag for å ta stilling til om det ut fra behovene internt i politiet og av hensyn til tillitt fra allmennheten er nødvendig med arbeidsrettslige sanksjoner overfor siktede.»
Tross seieren vedrørende rettighetstap varslet forsvarer Espen Henrik Johansen fra Djerv Advokatfirma i mai anke til Høyesterett. Til Rett24 uttalte han at fengselsstraffen syntes «vesentlig for streng». Påtalemyndigheten har fra sin side anket spørsmålet om rettighetstap, og nå har Høyesteretts ankeutvalg besluttet å fremme saken, som dermed kommer opp i Høyesterett i løpet av høsten. Saken er ennå ikke berammet.
Usikre på betydningen av beviset
Et poeng lagmannsretten la vekt på i spørsmålet om rettighetstap, var at det for retten var høyst uklart hvilken betydning bevissikring av telefonen ville hatt for etterforskningen, ettersom eventuelle meldinger formodentlig var i behold på andre enheter.
«Når betydningen handlingen hadde for etterforskningen av den aktuelle straffesaken er uklar, samtidig som dette momentet er sentralt for vurderingen av alvoret i siktedes handling, blir det også noe utfordrende å ta stilling til forholdsmessigheten av å fradømme siktede hans stilling», het det i dommen.
Politibetjenten anket for øvrig også over saksbehandlingen, men denne delen av saken er ikke fremmet.
