Politiet opplyste for dårlig om retten til forsvarer – får ikke bruke avhøret

Neste uke starter en ualminnelig stor overgrepssak i Borgarting lagmannsrett. En mann i 60-årene ble i tingretten dømt til 13 års fengsel for å bestille web-overførte overgrep i utlandet.

I forkant av ankesaken har mannens forsvarer begjært bevisavskjæring for ett av avhørene i saken. Forsvarer har argumentert med at mannen ble avhørt uten at politiet tydelig nok hadde orientert om retten til forsvarer.

Nå har mannen fått medhold i Høyesteretts ankeutvalg, med to mot én stemme. Dermed nektes påtalemyndigheten å fremlegge lydopptaket av det aller første avhøret som ble tatt. Avhøret skjedde i politibilen på vei til Trondheim, etter at mannen var blitt pågrepet på Værnes flyplass.

Gikk tilbake på forklaringen

Da tingretten behandlet saken i fjor, ble det ikke levert noen tilsvarende begjæring. Avhøret ble derfor fremlagt. I dommen har retten oppsummert tiltaltes egen forklaring slik:

«Det stemmer ikke det han sa i sin første politiforklaring om at han fikk tilbud om yngre jenter en gang og at varsellampen da gikk. Det stemmer heller ikke det han sa i sin andre politiforklaring om at han fikk tilbud om «young girls», at han spurte hva dette betydde og da han fikk ett unnvikende svar så var han ikke interessert. Det er det han har sagt i retten som er riktig. Han var stresset under avhørene og ting gikk rundt i hodet på han.»

Det er altså først nå i forkant av ankeforhandlingen at bevisavskjæringen er kommet opp som tema. Borgarting lagmannsrett var i sin behandling i mars enig i at siktede ikke fikk tilstrekkelig informasjon. Riktignok ble han fortalt om sine rettigheter cirka fem minutter ut i opptaket, men lagmannsretten mener dette burde skjedd «på et langt tidligere tidspunkt». Retten mener dessuten at tjenestemannen fra Kripos var for uklar med hensyn til å understreke at avhøret måtte stoppes dersom han ønsket forsvarer.

Dette er imidlertid ikke nok til at hele beviset skal nektes ført, etter lagmannsrettens syn.

To mot én i Høyesterett

Dette er flertallet i ankeutvalget uenig i. Dommerne Hilde Indreberg og Espen Bergh skriver:

«Avhøret inneholder ikke noen form for tilståelse, og det kan i det hele tatt være usikkert hvilken bevismessig betydning avhøret kan ha. Hensynet til sakens opplysning taler da ikke i vesentlig grad mot bevisavskjæring.

Lagmannsretten har benyttet at avhøret uansett har begrenset bevisverdi, som et argument i motsatt retning – for at det bør tillates ført. Ankeutvalgets flertall er ikke enig i en slik synsvinkel. (...) Når det som her er slik at beviset antas å ha begrenset bevismessig betydning, må hensynet til å unngå å fortsette krenkelsen være avgjørende.»

Mindretallet består av Kine Steinsvik. Hun er enig i at det kan reises kritikk mot måten politiet startet avhøret på, men peker samtidig på at mannen ikke er blitt utsatt for noen grov krenkelse av rettighetene. Steinsvik legger også vekt på at mannen møtte til gjennomlesing av avhøret med forsvarer, og signerte.

– Stiller strenge krav

– Vi mener dette er en riktig og viktig avgjørelse, som vil kunne få betydning for en rekke andre saker. Dette sender etter vårt syn et viktig signal til politiet om at siktedes rettigheter skal respekteres, og at brudd på reglene kan medføre at bevisene ikke tillates brukt på den måten de er tenkt, sier forsvarer Aurora Lindeland Geelmuyden.

Professor i politivitenskap på Politihøgskolen, Morten Holmboe, mener man kan spørre seg om et så prinsipielt spørsmål, der det attpåtil er dissens, burde vært behandling i avdeling, og ikke bare i ankeutvalget.

– Det ville imidlertid ført til en utsettelse av den berammede saken i lagmannsretten 9. mai, påpeker Holmboe. Han mener flertallet stiller forholdsvis strenge krav til hvor tydelig avhører må være om siktedes rettigheter.

– Det er grunn til å merke seg avgjørelsen. Fra et rettssikkerhetssynspunkt er det et gode at disse reglene praktiseres strengt. Det kan ikke være uoverkommelig å gi informasjonen til mistenkte slik som flertallet angir, sier Holmboe.

Kjennelsen fra Høyesterett finner du her, og i lagmannsrettens kjennelse finner du en mer detaljert gjennomgang av avhøret, inkludert en transkripsjon av sentrale punker.