Torsdag skrev Rett24 om at det er kommet habilitetsinnsigelse mot fagdommeren i 25. juni-saken. Bakgrunnen for habilitetsinnsigelsen er at dommeren – Steinar Backe – har ytra seg positivt om pride i et leserinnlegg.

Leserinnlegget framstår i hovedtrekk som ei generell støtte til pride, med uttalelser om at «[m]arkering av pride gjør oss til et bedre samfunn» og at kunnskap om LHBT+ er «viktig for at barna skal vokse opp med toleranse og akseptere et menneskelig mangfold». I tillegg inneholder innlegget kritikk av tanker om at barn bør «skånes» for pride – slike tanker har bakgrunn i «ultrakonservative miljøer» og «forkvaklede ideer».

Det finnes ikke mye praksis om habilitet i relasjon til dommere som har ytra seg i en ikke-faglig sammenheng i media eller sosiale media, hvilket kan være en indikasjon på at dommeres ytringsrom oppleves mindre enn andres.

Praksis

Den praksisen som finnes, gjelder først og fremst faglige, eller fagrelaterte, ytringer. Da har man på den ene sida de reint faglige ytringene, framsatt i lærebøker og lignende (se HR-2022-1959-A) og på den andre sida faglige ytringer framsatt i en ikke-faglig sammenheng (se HR-2017-90-U og HR-2019-1848-U). I tillegg har man praksis om organisasjonsdeltakelse, som kan ses som ytringer i form av markering av standpunkt (se HR-2020-2079-P).

Selv om ingen sak er direkte overførbar, gir praksisen totalt sett noen pekepinner.

Utgangspunktene er på den ene sida at dommere ikke kan ha ytra seg på en måte som er egna til å svekke tilliten til dommerens upartiskhet – og da særlig utfra ei vurdering av saken sett utenfra – og på den andre at også dommere må ha rom til å ytre seg. Terskelen kan altså ikke legges så lavt at dommere mister all ytringsfrihet. De problematiske ytringene er særlig de som er kvasse, ensidige og nært knytta opp til den foreliggende saken.

Backes innlegg framstår skrevet i en helt annen sammenheng enn 25. juni-saken, som svar på et leserinnlegg om pride-markering og LHBT+-undervisning i skolen. I tillegg synes innlegget langt på vei å gi uttrykk dommerens «generelle samfunnssyn eller politiske oppfatning», med Rt. 2010 s. 321 (avsnitt 8). Og selv om 25. juni-saken har pride som bakteppe, er det etter mitt syn vanskelig å se at generell motstand eller støtte til markering av pride i skolen i praksis skal kunne ha noen innvirkning på Backes vurderinger av medvirknings- og terrorspørsmålet.

VG-testen

Det problematiske i Backes innlegg ligger nok i uttalelsen om «ultrakonservative miljøer» og «forkvaklede ideer». Når retten skal vurdere Arfan Bhattis kobling til saken, blir det også naturlig å vurdere om Bhatti har ytra seg på en måte som gir inntrykk av at han har motforestillinger mot pride-bevegelsen spesielt og LHBT+ generelt – motforestillinger som man altså kan anta at Backe tillegger «ultrakonservative miljøer» og «forkvaklede ideer».

Med habilitet er det gjerne lurt å gjøre to tankeeksperimenter:

  1. VG-testen: Hvis jeg leste den tendensiøse overskrifta «Tingrettsdommer i 25-juni saken omtaler motstand mot pride som ultrakonservativt og forkvaklet», ville jeg reagert? Og
  2. speil-testen: Om Backer ikke skreiv svarinnlegget, men det første, om at man bør være forsiktig med pride og LHBT+-undervisning i skolen, og så la til at pride-bevegelsen bygger på forkvaklede ideer om kjønn og seksualitet, ville jeg tenkt at dette innlegget kunne påvirka Backers vurderingsevne i medvirknings- og terrorspørsmålet?

Svaret på begge er etter mitt syn kanskje. Og når det er tiltalte som reiser habilitetsinnsigelsen, kan det da hende svaret bør helle mot ja, men i så fall på grunn av karakteristikken «forkvaklet», ikke på grunn av den generelle støtten til pride – det er et generelt samfunnssyn som ikke i seg selv bør virke inhabiliserende.