.JPG.jpeg?quality=85)
Spørsmålet kom opp i en sak Borgarting lagmannsrett behandlet før påske, i forbindelse med en relativt ny og mer offensiv inndragningspraksis fra påtalemyndigheten.
Utgangspunktet er at en kvinne i 2022 ble lurt til å overføre nærmere 200.000 kroner til svindlere. Svindlerne avtalte med mellommenn at pengene skulle overføres til deres konti, og så videreformidles til svindlerne.
Som lønn for innsatsen skulle mellommennene få 5000 kroner. At dette var utbytte av straffbar handling, er ikke en diskusjon. Det som derimot seiler opp som en prinsippsak, er hvordan man skal se på resten av pengene. Påtalemyndigheten ønsker nå nemlig at hvitvaskerne skal dømmes til å tåle inndragning ikke bare av de 5000 kronene de satt igjen med, men av hele beløpet som passerte gjennom kontoen.
Ny praksis
Påtalemyndigheten viser til at det som utgangspunkt ikke er noe i veien for å kreve inndragning av penger som ikke lenger er i behold. Lagmannsretten var enig i det, og skrev til at dersom pengene var forbrukt, så ville de kunne vært inndratt. Men, skrev Borgarting videre:
«Selv om dette kan tas til inntekt for at det er adgang til verdiindragning når gjenstanden ikke lenger er i behold hos gjerningspersonen, er det uklart hvor vidtrekkende slutninger man kan trekke av forarbeidene. Det er eksempelvis ikke gitt at det er grunn til å likestille den situasjon at gjerningspersonen har forbrukt gjenstanden, med den situasjon at andre har overtatt gjenstanden uten at gjerningspersonen noen gang har hatt hånd om den, og dermed heller ikke har kunnet nyttiggjøre seg den.»
Resultatet ble at de to hvitvaskerne frifinnes. Lagmannsretten pekte på at det finnes få eksempler på at påtalemyndigheten har bedt om dom for dette, og at det verken finnes praksis fra Høyesterett eller forarbeider som drøfter spørsmålet.
Det blir det imidlertid en endring på nå, for onsdag besluttet Høyesteretts ankeutvalg å fremme påtalemyndighetens anke til behandling.
Vil til Høyesterett
Statsadvokat Johan Moldestad ved Oslo statsadvokatembeter opplyste i april til Rett24 at det ikke tidligere har vært fast praksis å forsøke å inndra midler på denne måten.
– Dette har bakgrunn i at vi har de senere årene sett en økning i saker som dette. Temaet var oppe i en dom Høyesterett avsa i 2017, men der tok man ikke stilling til konklusjonen. Etter vårt syn er det derfor behov for en avklaring, sa Moldestad.
– Hva om pengene er innom flere? Eller om det reises en separat straffesak mot selve svindleren? Kan man da inndra samme summen flere ganger, én gang for hver som har hatt pengene i hende?
– Det er jo et godt spørsmål. I prinsippet ja. Men spørsmålet om inndragning er jo en kan-regel, så i praksis blir det kanskje ikke slik, sa Moldestad.
Ikke pengeinnkreving
I dommen, som nå altså er sluppet inn til ny behandling, skrev Borgarting at det i fravær av andre rettskilder må legges stor vekt på straffelovens formål og reelle hensyn. Retten pekte på at inndragning av denne type verdier ikke vil tjene noe gjenopprettende formål.
«For de domfelte – som ikke lenger har pengene som ble hvitvasket – er situasjonen allerede slik den var før de straffbare handlingene ble begått. Det såkalte «nullstillingsprinsippet» kan dermed ikke begrunne inndragning.»
Retten pekte også på at inndragning ikke er ment å være en form for inndriving av fornærmedes private pengekrav mot den som har medvirket til bedrageriet. Fornærmede kan imidlertid kreve sitt tap erstattet direkte fra hvitvaskerne i forbindelse med en eventuell straffesak. Dette ble avklart i en dom Høyesterett avsa i begynnelsen av mars.
«For den fornærmede vil dette være en enklere og mindre kostbar fremgangsmåte enn å fremme kravet i en egen sivil sak», het det i Borgartings dom, som du finner her.
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpg.jpeg?quality=85)
