Rusreformutvalgets NOU i 2019 var startskuddet til en lang og fortsatt pågående debatt om strafferegimet knyttet til narkotikamisbruk. Riksadvokaten var blant mange høringsinstanser som sluttet seg til utvalgets konklusjon om at straffereaksjoner ikke er egnet for personer med sterke ruslidelser.
«Mange av disse er svært syke og lever i sosial nød. Flere har en bakgrunn med traumer, ulike former for omsorgssvikt eller overgrep. Straffereaksjoner for disse sårbare menneskene har normalt ikke den effekt som begrunner behovet for å straffe», skrev Riksadvokaten.
Og nettopp begrunnelsen for å straffe står sentralt i artikkelen professor ved UiB Jon Petter Rui publiserte i siste utgave av Lov og Rett, som Vårt Land omtalte onsdag.
– Strider med Grl 102
Regjeringen Solbergs forslag om å avkriminalisere bruk og besittelse av mindre doser ble som kjent nedstemt. Men selv om Stortinget ikke klarte å enes om et forslag, var det samlet sett flertall for at straff ikke lenger var et egnet virkemiddel overfor personer med fremskredne ruslidelser.
Les: Stortinget legger Aps ruskompromiss dødt
«Etter lovprosessen om avkriminalisering står vi i en situasjon hvor det ikke finnes noen legitime formål med en kriminalisering av bruk og besittelse til egen bruk overfor tunge rusavhengige. Tvert imot har et bredt flertall på Stortinget i en lovsak fremhevet at denne gruppen brukere av narkotika har bruk for helse- og sosialtjenester, og at bruk av straff er svært lite hensiktsmessig», skriver Rui.
Han skriver videre til at inngrep i retten til privatliv i Grunnloven § 102 må være egnet til å vareta et legitimt formål, samt være både nødvendig og proporsjonalt. Ettersom denne type straff ikke lenger oppfyller disse vilkårene, er dagens regel grunnlovstridig, mener Rui.
«Å straffe tunge rusmisbrukere for bruk og besittelse til egen bruk alene fordi man ønsker å straffe personer som har slik befatning med narkotika, men ikke er rusavhengige, betyr i praksis at tunge rusmisbrukere brukes som et objekt/redskap for å opprettholde en kriminalisering rettet mot andre», skriver Rui videre.
Bør gjenåpnes
Dette er et poeng domstolene etter alt å dømme har plukket opp for lengst, all den tid nyere rettspraksis ha sendt straffenivået for denne kategorien lovbrudd rett ned.
Les: – Domstolene er i ferd med å foreta en dramatisk kursomlegging
Men betingede straffer deles fortsatt ut, og ingen domstol har så langt hevdet at straffebudet er bortfalt som følge av grunnlovstrid.
– Hvis Høyesterett på noe tidspunkt skulle komme til samme konklusjon som deg, hva vil det si for allerede straffedømte etter denne paragrafen?
– Tunge rusmisbrukere som er dømt til straff i tiden etter at Stortinget gjorde det klart at straff er svært lite egnet overfor denne gruppen, bør få gjenåpnet sakene.
– Hvordan skal man trekke grensen for «tunge rusmisbrukere»?
– Det vil ikke være så mange grensetilfeller. Det vil vel heller ikke være svært utfordrende å angi noen kriterier for hva som fyller karakteristikken «tung rusmisbruker». Er man i tvil med hensyn til faktum, må man gjøre som ellers i rettspleien, basere seg på sakkyndighet. På det praktiske planet tenker jeg at det neppe blir et veldig attraktivt forsvar å anføre at man er en tung rusmisbruker.
– I den betegnelsen ligger vel også en presumsjon for at det finnes rusmisbrukere, de ikke-tunge, overfor hvem straff har et legitimt formål?
– Stortingsflertallet mener at signaleffekt og beskyttelse av barn og unge er legitime formål med å straffe andre enn tunge rusmisbrukere for bruk og besittelse til egen bruk. Spørsmålet om dette formålet veier tyngre enn hensynet til personlig frihet, altså egen bruk av narkotika, er et politisk omstridt spørsmål, som domstolene neppe vil blande seg inn i, sier Rui.
Ligger i Høyesterett
Han understreker at det dermed heller ikke er tillatt å bruke tvangsmidler for å etterforske simple narkotikalovbrudd begått av denne gruppen.
«Ut fra strafferettslig terminologi, er ikke kravet om materiell rettsstrid oppfylt. Når handlingen ikke oppfyller kravet til materiell rettsstrid, er den både straffri og lovlig. Det er da ikke adgang til å benytte straffeprosessuelle tvangsmidler for å etterforske overtredelser av legemiddelloven § 24 når «siktede» er tung rusmisbruker», konkluderer Rui i artikkelen.
Høyesteretts ankeutvalg slapp i desember inn tre saker om straff for rusavhengige, som etter planen skal behandles samlet. Sakene er imidlertid fanget opp i advokataksjonen, og ligger enn så lenge på is.
