Debatten om innføring av vaksinepass ruller over hele Europa. I vinter utredet Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet spørsmålet, og der ble det konkludert med at så lenge passet er basert på samtykke, så var det lovlig.

Samtidig advarte helsemyndighetene mot at definisjonen på «samtykke» kan bli satt under press dersom goder i samfunnet, som reiser, er forbeholdt personer med vaksinepass.

– Man kan spørre hvor reelt et slikt samtykke er dersom det er knyttet rettigheter eller unntak fra begrensninger til samtykket, sier professor Hans Petter Graver. Sammen med kollegene Kristin Bergtora Sandvik og Mona Naomi Lintvedt ved UiO og Anna Nylund ved UiT, har han skrevet en artikkel på Juridika, der de drøfter rettsgrunnlaget.

– Det er en avsporing å starte med å diskutere samtykke etter GDPR, slik helsemyndighetene har gjort til nå. GDPR stiller krav til at et samtykke må være reelt sett frivillig, og kan ikke brukes dersom det er stor ubalanse i styrkeforholdet mellom partene, slik det er i forholdet mellom offentlige myndigheter og borgere, skriver de i kronikken.

Videre skriver de at formålet med å innføre et koronasertifikat er å øke retten for de vaksinerte, ikke å begrense smitte. Konklusjonen blir da at smittevernloven ikke gir hjemmel til å innføre en ordning med koronasertifikat, og at en slik ordning bare kan innføres om Stortinget vedtar en egen lovhjemmel.

– Kan man se på det som at formålet med sertifikatet er å unngå at smittede reiser? Som en smittevernrestriksjon?

– Begrunnelsen for et sertifikat er ikke å beskytte samfunnet, men å gi lettelser til de som ikke utgjør en smittefare. For restriksjoner er det smittevern som utgjør begrunnelsen og frihetsrettigheter som setter grensen. For sertifikater er det frihetsrettigheter som utgjør begrunnelsen og smittevernhensyn som setter grensen, sier Hans Petter Graver.

En undersøkelse gjort av Opinion på oppdrag for Norsk koronamonitor, viste sist uke at 59 prosent av alle nordmenn mener fullvaksinerte bør få et vaksinepass eller koronasertifikat med fordeler.

Flere menn (63 prosent) enn kvinner (56 prosent) positive. Det er et klart flertall positive i alle aldersgrupper og landsdeler med unntak av Nord-Norge, der kun 49 prosent er positive.