Tvister om pengekrav behandles ofte som rene juridiske prosesser. Fra CFO-ens perspektiv bør de først og fremst behandles som risikojusterte kapitalallokeringsbeslutninger.

Et søksmål binder likviditet, beslaglegger ledelseskapasitet og innebærer betydelig nedsiderisiko. Samtidig har sakskostnadene i norske domstoler økt betydelig de senere år, jf. bl.a. NOU 2020:11.

Spørsmålet er derfor ikke bare om man rettslig sett har rett eller vil “vinne”. Spørsmålet er om søksmålet er en rasjonell investering.

For en CFO i et selskap som vurderer å gå til sak, handler vurderingen blant annet om

  • hvor mye kapital som må bindes opp
  • hvor lenge tvisten vil vare 
  • hvor stor sannsynlighet det er for å vinne frem 
  • om motparten er søkegod
  • hvilken alternativ avkastning kapitalen kunne gitt andre steder i virksomheten. 

I tillegg kommer den regnskapsmessige asymmetrien: Prosesskostnader kostnadsføres løpende, mens omtvistede krav som hovedregel ikke kan inntektsføres eller balanseføres før tilstrekkelig avklaring foreligger.

Fra et finansielt perspektiv er derfor ikke beslutningen om å gå til søksmål en ren juridisk vurdering, men snarere en samlet analyse av forventet avkastning, nedsiderisiko, likviditets og balanseeffekt, covenant headroom, intern kapasitets- og ressursbruk, og alternativ bruk av kapital.

En CFO må derfor sammenligne forventet avkastning av søksmålet, målt som samlet avkastning (MOIC) og annualisert avkastning (IRR), mot alternativ bruk av kapitalen, enten det er ansettelser, forskning eller utvikling. 

Likevel er det fortsatt mange virksomheter som håndterer tvister relativt intuitivt. Det er uheldig.

«It’s not a calculated risk if you haven’t calculated it»

Et godt beslutningsgrunnlag er avgjørende når en kravshaver vurderer å gå til sak. Med mindre kravshaveren har kalkulert tvistens forventningsverdi, har hen per definisjon ikke tatt kalkulert risiko.

Den internasjonalt anerkjente måten å beregne verdien av en tvistesak på, er å beregne Expected Monetary Value (forventningsverdi) basert på beslutningstreanalyse med sannsynlighetsvekting av tvistens mulige utfall. Avhengig av kompleksitet kan beregninger av prosessrisiko foretas på baksiden av en konvolutt, i Excel eller i verktøy som Eperoto.

En global General Counsel Survey fra Burford Capital viser at et overveldende flertall av internadvokater ønsker at eksternadvokatene de engasjerer bruker kvantitative beregningsmodeller i tvistesaker. Vi konstaterer imidlertid at få norske tvisteadvokater bruker slike verktøy systematisk.

Et profesjonelt beslutningsgrunnlag forutsetter også realistiske budsjetter for sakskostnader. Kostnadene påvirker forventningsverdi, likviditet og risikoeksponering, og må derfor inngå i vurderingen.

Tenk som en pokerspiller eller investor

Menneskelig beslutningstaking er mindre rasjonell enn vi liker å tro, og påvirkes ofte av følelser. Å jobbe systematisk med beslutningstreanalyse vil i seg selv motvirke menneskelige tankefeller og confirmation bias.

Investorlegenden Warren Buffett ble i 2023 spurt om Berkshire Hathaway noen gang hadde tatt emosjonelle investeringsbeslutninger. Både Buffett og hans kompanjong, Charlie Munger, svarte kontant: «Never.»

Det lå i kjernen av deres investeringsfilosofi at beslutninger ikke skulle styres av følelser.

En av artikkelforfatterne liker å tenke som en pokerspiller når han skal vurdere utfallet av en tvist, der beslutninger tas basert på en analyse av oppside, nedside og sannsynligheten for ulike utfall. En profesjonell investor tenker på samme måte. 

Mange virksomheter mangler formelle rutiner for hvordan tvister håndteres. Tvister håndteres ofte av personer som selv har vært involvert i konflikten. Problemet er at disse personene kan få et emosjonelt og subjektivt eierskap til tvisten som gjør objektive vurderinger vanskeligere.

Jo mer investert man er i tvisten, jo mer «prosesslyst» kan man få. 

Reduksjon av prosessrisiko

Risiko kan også reduseres gjennom aktive prosessgrep, som for eksempel smart påstandsutforming eller strategiske forlikstilbud.

Som CFO er det særlig to verktøy det kan være fornuftig å ta i bruk:

  • ATE-forsikring, en spesialforsikring som dekker motpartens sakskostnader ved tap
  • tredjepartsfinansiering (TPF), hvor en ekstern investor dekker kostnadene og risikoen mot en andel av oppsiden. 

Kombinasjonen av ATE-forsikring og TPF kan i enkelte saker fjerne eller redusere kostnadene og den finansielle nedsiderisikoen forbundet med tvisten, slik at selskapets resterende interesse i tvisten blir en risikofri oppside.

Utviklingen internasjonalt går tydelig i retning av at større tvister behandles som kapitalallokeringsbeslutninger, ikke bare juridiske prosesser.

Etter vårt syn bør norske virksomheter tenke på samme måte.

Moderne tvisteløsning krever ikke bare juridisk kompetanse. For CFO-en er spørsmålet ikke bare om selskapet vil vinne saken, men om det er riktig bruk av selskapets kapital å føre den.