I dag har Arbeidstilsynet hjemmel til å ilegge arbeidsgivere overtredelsesgebyr på inntil 15 G, det vil for tiden si snaut 1,8 millioner kroner. Sommeren 2022 vedtok Stortinget – mot regjeringspartienes stemme – å be regjeringen fremme forslag om å heve denne grensen «betydelig».
Regjeringspartiene pekte på at det allerede var nylige endringer i praksis på området, og mente man burde se an disse før man gjorde ytterligere justeringer. Ikke desto mindre ble forslaget, som ble fremsatt av Rødt, vedtatt med støtte fra Høyre, FrP, SV og V.
Rødt lys i regelrådet
I høst ble så regjeringens forslag sendt på høring. Der klinker departementet til med et forslag om å heve maksimalgebyret fra 15 til 50 G, altså nærmere 6 millioner kroner. Dessuten skal gebyret kunne være inntil 4 prosent av omsetning, dersom dette overstiger 50 G. En virksomhet med to milliarder i omsetning vil med andre ord kunne få et gebyr på 80 millioner kroner.
Høringsfristen på forslaget gikk ut til jul, og der får forslaget kritikk fra flere hold. Ikke minst fra Regelrådet, som bruker sin trafikklysmodell til å tenne rødt lys. Rådet skriver:
«Etter Regelrådets vurdering er det imidlertid ikke tilstrekkelig begrunnet at det er behov for å øke denne rammen. Høringsnotatet presenterer ikke en begrunnelse ut fra endringer og praksis på arbeidsrettsfeltet. For eksempel om det har blitt flere lovbrudd, om alvorlighetsgraden har økt, om gebyrnivået ikke «svir» like mye som før, eller hvorfor Arbeidstilsynet ikke har brukt rammen for eksisterende gebyrnivå mv. Videre savner Regelrådet en utredning av alternative tiltak, og en vurdering av mulige størrelser for den øvre rammen. Regelrådet mener også at det er svakheter i beskrivelsen av virkninger for næringslivet. Det fremstår også som uklart hvorfor departementet har sendt gebyrøkningen på høring nå og ikke ventet på den planlagte gjennomgangen av Arbeidstilsynets hjemmelsapparat.»
Vil heller bruke strafferetten
Arbeidstilsynet selv har valgt ikke å kommentere forslaget i det hele tatt. Det har derimot Petroleumstilsynet, som fra nyttår byttet navn til Havindustritilsynet. I oljebransjen vil en gebyrramme på inntil 4 prosent av omsetning kunne bety milliarder, og tilsynet stiller spørsmål ved om det er naturlig å håndtere så store gebyrer i forvaltningssporet, heller enn i strafferetten. Det samme tas opp av NHO, som i likhet med resten av arbeidsgiversiden er negative til forslaget.
NHO peker i likhet med Regelrådet på at det ikke er redegjort for hvilke erfaringer Arbeidstilsynet har gjort etter at overtredelsesgebyrene ble innført i 2013, eller etter at det ble gitt nye føringer fra regjeringen i 2022. Sistnevnte var som nevnt bakgrunnen for at regjeringspartiene stemte mot anmodningsforslaget i Stortinget. Hovedorganisasjonen Virke skriver at de groveste tilfellene burde vurderes opp mot foretaksstraff heller enn gebyrer, og mener departementet ikke har begrunnet hvorfor den høyere rammen vil redusere lovbruddene.
LO positive
På arbeidstakersiden er både LO og YS positive til forslaget. LO etterlyser imidlertid informasjon om hvorfor Arbeidstilsynet ikke fullt ut utnytter den rammen som allerede ligger i dagens system. LO skriver:
«LO har lenge ønsket sterkere sanksjoner, og påpekt at både størrelse og hyppighet må samsvare bedre med problemets omfang. Vi er imidlertid også opptatt av at arbeidslivskriminalitet behandles som kriminalitet, og at man ikke hviler seg på administrative reaksjoner dersom det i realiteten er straffbare forhold som bør etterforskes og anmeldes.»
Hele høringsrunden finner du her.
