I et høringsnotat som ble sendt ut like før jul 2018, foreslo Justis- og beredskapsdepartementet en lovbestemt adgang til å pålegge DNA-testing i visse typer utlendingssaker. Hjemmelen skal dekke situasjoner der det er nødvendig å fastslå familierelasjon for å vurdere en oppholdssøknad.
I dag kan myndighetene bare anmode om DNA-test, og ordningen forutsetter derfor samtykke fra den det gjelder.
I Advokatforeningens høringssvar fra i fjor vår, skrev foreningen at forslaget «ikke på noen måte bidra til å styrke den enkeltes personvern eller rett til selvbestemmelse»:
«Advokatforeningen er uenig i departementets syn og mener at gjeldende regelverk er tilstrekkelig til å ivareta kontrollbehovet. Dette til tross for at det kan stilles spørsmål ved om dagens frivillige ordning er reell sett i lys av konsekvensene av ikke å avlegge DNA-test og situasjonen for øvrig.»
Også Jussformidlingen har vært kritisk, og skrev en kronikk om dette på Rett24 i mai i fjor.
LES: «Er blod tykkere enn retten til personvern?»
Fastholder
Fredag ble en proposisjon om denne loven behandlet i statsråd, og av denne fremgår at innvendingene fra Advokatforeningen ikke er lyttet til. Departementet skriver at forslaget fastholdes, om enn med noen justeringer:
«Departementet mener en lovfestet adgang til å pålegge DNA-test vil styrke muligheten for kontroll, og at det er behov for dette. Det er et hovedmål i norsk innvandringspolitikk å ha en kontrollert og regulert innvandring. For å opprettholde tilliten til og respekten for ordningene for lovlig opphold i Norge, er det viktig å legge til rette for at utlendingsmyndighetene kan fatte korrekte vedtak, blant annet gjennom mulighet for kontroll av opplysninger gitt i en sak. Hvorvidt det foreligger en familierelasjon kan være avgjørende for en utlendings eventuelle rett til opphold i Norge, både i familieinnvandringssaker og enkelte andre typetilfeller. Departementet mener derfor adgangen til å pålegge DNA-test for å innhente opplysninger som kan bekrefte eller avkrefte familierelasjoner, er et sentralt virkemiddel for å legge til rette for at utlendingsmyndighetene skal kunne opplyse saken best mulig og treffe korrekte avgjørelser etter loven.»
Norsk organisasjon for asylsøkere, NOAS, var mindre skeptiske, men forutsatte i sin høringsuttalelse at det må gis mulighet for å nekte DNA-testing dersom det foreligger vektige grunner for dette. Det samme forbeholdet ble etterlyst av Jussformidlingen. Dette er et syn som har fått gehør, og en slik unntakshjemmel er derfor innført:
«Departementet er enig i dette, og foreslår at det fremgår av lovteksten at utlendingsmyndighetene kan frafalle et pålegg om DNA-testing dersom det foreligger "særlige grunner". Forhold som nevnt ovenfor, om adoptivbarn og mulig risiko ved avsløring av familieforhold, kan utgjøre slike "særlige grunner".»
Liten realitetsendring
Flere høringsinstanser har trukket frem det positive i at lovforslaget tydeliggjør innholdet i bestemmelsen og bidrar til forutsigbarhet for dem det gjelder. I dag er det slik at en person normalt må la seg DNA-teste for å unngå et negativt utfall i saken. Hensikten med påleggsformuleringen er derfor å få en lov som i større grad gjenspeiler realiteten i bestemmelsen.
Det foreslås ikke hjemmel for DNA-testing med tvang, kun at saken må forventes å bli avgjort til ugunst for de saken gjelder. Departementet mener derfor at lovforslaget ikke innebærer store realitetsendringer i forhold til gjeldende regel om DNA-testing.
– Vi skal ikke tvinge noen til å avlegge DNA-test, men vi vil være helt tydelige på at i de fleste tilfeller vil søknaden avslås hvis man nekter å avlegge DNA-test. Det vil også søkerne bli gjort oppmerksomme på, sier Justis- og beredskapsminister Monica Mæland i en pressemelding.
I samme lovforslag legger regjeringen også frem en hjemmel for å innføre varig utestengelse fra au pair-ordningen for vertsfamilier som utnytter au pairer.
Hele proposisjonen ser du her
.jpg.jpeg?quality=85)