Det fremkommer i regjeringens forslag til statsbudsjett, som ble lagt frem tirsdag.

I alt tenker staten bruke 1,221 milliarder kroner på særskilte straffesaksutgifter. Det er marginalt lavere enn i det salderte budsjettet for i år, der summen er 1,224. Regjeringen regner med noe vekst i antall straffesaker, men kalkulerer samtidig inn en innsparing ved at nye regler i straffeprosessloven skal gjøre saksavviklingen mer effektiv.

Salærsatsen til offentlig oppnevnte advokater fikk i fjor et løft på 25 kroner, noe som var den største veksten på mange år. Samtidig var det langt bak hva Advokatforeningen har argumenter for.

– Vi konstaterer at ikke noe av etterslepet i salæret er ivaretatt i dette forslaget. En økning på 25 kroner innebærer en vekst på nivå med øvrig lønnsvekst, men ikke mer, sa generalsekretær Merete Smith etter fjorårets budsjett.

I år blir altså summen null. Regner man inn den generelle prisveksten, ligger det altså an til en reell lønnsnedgang for advokater på offentlig sats.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Håper på opposisjonen

Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas sier foreningens utgangspunkt overfor departementet var at en ren prisjustering ikke ville være godt nok. Men nå blir de altså ikke engang tilbudt prisjustering.

_a4a6094_fl jon_wessel_aas_web høyde.jpg
Jon Wessel-Aas

– Vi hadde ikke regnet med at den skulle bli stående urørt. Nå får vi reelt sett en nedgang i rettshjelpsatsen. Vi har jo dokumentert ganske grundig hvorfor vi mener en bærekraftig rettshjelpsats for neste år ville vært på 1560 kroner, og peker på at offentlige advokater selv benytter en timepris på omtrent det nivået.

– Realiteten er at de offentlige advokatene får 50 prosent mer når de møter borgerne, enn hva borgerne har krav på når de skal få rettshjelp. Vår melding var at en ren prisjustering ikke ville være godt nok, de måtte ta et tydelig skritt.

– Sist salærsatsen ble stående stille ble det advokat-aksjoner foran Stortinget. Blir det gjentakelse av dette?

– Hva vi gjør nå vet vi ikke ennå, annet enn at vi selvsagt skal ha dialog med partigruppene på Stortinget. Nå har jo Stortinget et annet flertall enn hva denne regjeringen har utgått av. Så jeg håper og regner med at vi får til en endring.

Politivekst

En gruppe som derimot har grunn til å feire budsjettet, er politijuristene. Også i fjor var de justisbudsjettets store vinnere, og i år følger regjeringen opp med en økning på ytterligere 20 millioner.

– Politiet skal få rom til å ansette flere påtalejurister og til å iverksette tiltak som gjør at påtalejuristene kan få økt kompetanse og stå lenger i jobb. Slik øker vi både kapasiteten og effektiviteten i påtalemyndigheten i politiet, sier justisminister Monica Mæland (H) i en pressemelding.

Av andre ting i budsjettet kan nevnes:

  • Alt i alt tenker staten bruke 3386 millioner kroner på rettsvesenet neste år. Detter en en nominell vekst på 2,6 prosent fra i år.
  • Allerede mandag ble det klart at inntektsgrensene for fri rettshjelp heves, for første gang siden 2009. I budsjettet fremkommer at dette er beregnet å koste 23,5 millioner kroner.
  • Rettsgebyret øker fra 1199 kroner til 1223 kroner, i tråd med antatt prisvekst.