E-tjenesteloven, som opprinnelig ble kalt digitalt grenseforsvar, gir hjemmel til såkalt bulk-innsamling av grenseoverskridende data. Det vil i praksis si det meste nordmenn, bevisst eller ubevisst, foretar seg over internett.
I forarbeidene ble det drøftet hvordan reglene forholder seg til EU-direktivet om kommunikasjonsvern. Den til da mest sentrale EU-dommen, Tele2-dommen, satte skranker for bruk av bulk-innsamling av teledata til kriminalitetsbekjempelse. I oktober kom det imidlertid tre nye avgjørelser, som alle handlet om statenes adgang til å drive denne type datainnsamling.
– Bulk-innsamling av data er uaktuelt, slår EU-domstolen fast i de to dommene, sa førsteamanuensis Stian Øby Johansen ved Senter for europarett i Oslo til Rett24, etter at dommene var klare.
Les: Derfor skaper EU-dommene trøbbel for e-tjenesteloven
Nå har regjeringen studert avgjørelsene, og kommet til at ikrafttredelse av loven likevel ikke kan skje som planlagt ved nyttår. De to kapitlene som handler om tilrettelagt innhenting, er utsatt.
– Analyserer betydningen
«Regjeringen vil forsikre seg om at reguleringen av tilrettelagt innhenting i loven er utformet i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser, og gjør nå en grundig analyse av EU-domstolens tolkningsavgjørelser som ble avsagt 6. oktober 2020. Denne analysen vil vise om det må gjøres justeringer i kapitlene før de trer i kraft», skriver Forsvarsdepartementet i en pressemelding.
– Vi er i gang med å analysere avgjørelsene for å se i hvilken utstrekning de har betydning for den norske etterretningstjenesteloven. Avgjørelsene i EU-domstolen knytter seg til britisk, fransk og belgisk lovgivning, som på flere punkter skiller seg fra den norske etterretningstjenesteloven. Den norske åpner ikke for generell og udifferensiert innsamling av kommunikasjonsdata, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i pressemeldingen.
Departementet føyer til at det uansett ikke var planlagt å sette i gang med tilrettelagt innhenting fra nyttår, ettersom de tekniske løsningene ikke er utviklet.
