Det skapte stor debatt da Domstolkommisjonen i fjor høst la frem en NOU med forslag om redusere antall førsteinstansdomstoler fra 60 til 22.

Dagens 59 tingretter, pluss byfogden i Oslo, er fordelt på i alt 69 rettssteder. Det vil si at noen tingretter har kontorer på flere steder i rettskretsen.

Fire måneder senere kunne Justis- og beredskapsdepartementet mandag presentere et alternativ til kommisjonens forslag. I forslaget beholdes idéen om å kutte antall rettskretser til 22, samtidig som antall rettssteder beholdes på akkurat samme nivå som i dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Distriktsprofil

Dette innebærer altså større organisatoriske enheter, fordelt på like mange lokasjoner som i dag. Justisminister Monica Mæland sier de har sett reformen i en større samfunnsmessig kontekst.

pk domstol.JPG
Både justismininsteren, distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland, barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn deltok på pressekonferansen mandag.

– Vi har jobbet med innstillingen og sett på hvordan vi kan bidra til større fleksibilitet, større adgang til fornuftig fordeling, og færre ledere. Vårt forslag er å komme kommisjonen delvis i møte, men ikke på punktet om antall rettssteder. Vi skal ikke rokke ved domstolenes uavhengighet, men strukturendringer er et politisk spørsmål. Vi ønsker å styrke distriktsprofilen og har gjort en overordnet vurdering som er annerledes enn kommisjonen. De har sett på hva som er best for domstolene isolert, vi har sett på et bredere politisk bilde og sett den statlige virksomheten i en større samfunnsmessig kontekst, sier Mæland.

Svarer Riksrevisjonen

Konsekvensen av regjeringens alternative forslag, er at de innsparingene Domstolkommisjonen så for seg, langt på vei fordamper. Kommisjonen regnet seg frem til at den nye strukturen ville innebære en besparing på 1,2 milliarder kroner over 19 år, mens departementets alternativ innebærer en innsparing på 159 millioner over samme periode.

Sven Marius Urke profil.jpg
Sven Marius Urke

Domstolsdirektør Sven Marius Urke, som selv sitter i Domstolkommisjonen, er positiv til regjeringens alternativ.

– Dette er en seier for distriktene, og et viktig skritt fremover for domstolene. Større rettskretser vil gjøre det mulig å ta ut det effektiviseringspotensialet på 8 prosent som Riksrevisjonen har påvist. Dessuten vil det kunne etableres bredere og dypere fagmiljøer, med mulighet for moderat spesialisering blant dommere, for eksempel innenfor barne- og familierett. Den økte fleksibiliteten vil oppnås ved at saker kan flyttes mellom rettsstedene ved behov, men i hovedsak fordi dommerne innenfor de nye rettskretsene vil kunne dømme ved flere rettssteder. Større rettskretser vil også medføre at flere domstoler vil komme innenfor Stortingets krav til saksbehandlingstid, og det blir mindre komplisert å få til felles løsninger og lik administrativ praksis i hele landet, sier Urke.

Sparer lite

Samtidig peker Urke på at løsningen vil bli kostbar.

– Det vi ikke får med regjeringens foreslåtte løsning er de betydelige innsparingene som Domstolkommisjonen beregnet som følge av forslaget om vesentlig færre rettssteder. Det betyr at regjeringen må inn mer friske midler til domstolene fremover.

Urke tolker signalet om at nedleggelse av rettssteder innenfor de nye rettskretsene skal politisk behandles, som en videreføring av dagens system.

Peter Christian Frølich - foto Hans Kristian Thorbjørnsen-4755.jpg
Peter C. Frølich (H).

–  Det betyr at vi må oppnå lokal enighet og holde høringer, og det er slik vi har praktisert det i dag, for eksempel i Østfold. Det betyr at politikerne beholder politisk kontroll over disse prosessene, sier Urke.

Høyres justispolitiske talsmann, Peter C. Frølich, sier det har vært en har dragkamp å lande det alternative forslaget.

– Jeg kan love at det ligger enormt mye arbeid bak dette forslaget. Jeg synes det viktigste har vært å få større rettskretser. Dette vil gi raskere saksavvikling og mindre administrasjon, sier Frølich.

– Styrker rettssikkerheten

Leder for Domstolkommisjonen, sorenskriver i Oslo Yngve Svendesen, peker på at hensynet til befolkningens tilgang til domstolene etter kommisjonens syn også var ivaretatt i det opprinnelige forslaget.

Yngve Svendsen profil.jpg
Kommisjonsleder Yngve Svendsen.

– Domstolkommisjonen har kommet med sitt forslag til ny domstolstruktur. Gjennom dette styrkes rettssikkerheten, sikres fortsatt høy tillit til domstolene og bedret ressursutnyttelse. Større og mer fleksible organisasjoner med sterke fagmiljøer er nødvendig for å oppnå disse målene. Departementets forslag om 22 rettskretser ivaretar dette, og er det samme som fra flertallet i kommisjonen. Kommisjonen har også vært opptatt av å sikre at hele landets befolkning, uansett bosted, har tilgang til en domstol med et godt og variert fagmiljø, og fremmet et forslag som ivaretar det. Departementets forslag om at alle dagens rettssteder skal opprettholdes, er annerledes enn kommisjonens. Kommisjonen har avgitt sin innstilling, og jeg har ingen kommentarer utover å vise til den. Jeg håper at det blir en god og engasjert høringsrunde, slik at grunnlaget for til slutt å ta den endelige beslutningen blir best mulig, sier Svendsen til Rett24.

Både Domstolkommisjonens NOU og regjeringens alternativ sendes på høring mandag.