Fredag ble det lagt frem et lovforslag om en lang rekke endringer i straffeprosessloven. Hensikten er å gi domstolene verktøy til å effektivisere gjennomføringen av straffesakene. Bakgrunnen er den vedvarende tendensen gjennom mange år, der straffesakene vokser seg større og større.
Les: – Vi kan ikke ha saker som tar ett år i retten og halvannet år til domsskriving
Analyser departementet har foretatt, viser at for øvrig at om lag halvparten av de årlige straffesaksutgiftene kan tilskrives fem prosent av straffesakene som går for domstolene.
Aktiv saksstyring
Ett tema som stadig blir nevnt, er mer aktiv saksstyring fra dommerne. Å skulle tilskjære en bevisføring uten å kjenne saken er imidlertid ingen enkel oppgave, og derfor har departementet foreslått at administrator på et tidlig stadium skal ha tilgang til etterforskningsdokumentene. Dette er et forslag Advokatforeningen mener ga uttrykk for en «naivistisk holdning» til politiets etterforskingsdokumenter. Forsvarerne mener tilgang til dokumentene kan påvirke dommernes objektivitet:
«Det forhåndsbildet som skapes gjennom etterforskningsdokumentene kan […] både mangle helt vesentlige bevis og inneholde bevis som fremstilles gjennom det syn politiet har inntatt, og eventuelt har søkt å få bekreftet gjennom etterforskningen. Dersom retten danner seg en forhåndsoppfatning basert på dette, vil det kunne være mye vanskeligere for den mistenkte å føre motbevis og eventuelt underbygge slik tvil som skal danne grunnlaget for en frifinnelse.»
Advokatforeningen var bekymret for at tilgangen vil skape en ytterligere ubalanse mellom fagdommerne og lekdommerne.
Justisdepartementet deler ikke foreningens bekymring:
«Prinsipielt sett mener departementet at retten bør ha tilgang til sakens dokumenter på alle trinn av saken, også under hovedforhandlingen og rådslagningen. (...) Det kan vanskelig i seg selv anses for å være i strid med prinsippet om rettferdig rettergang at retten under hovedforhandlingen, domskonferansen og domsskrivingen har tilgang til dokumenter som ikke har vært ført som bevis. I likhet med utvalgsflertallet mener departementet at det må kunne forventes "at profesjonelle dommere er i stand til å håndheve et skille mellom hva man har tilgang til av informasjon, og hva man bygge på av den informasjonen man har tilgang til"».
Kutt for bistandsadvokaten
Et annet effektiviseringstiltak som foreslås, er at bistandsadvokatens rolle i straffesaker skal kunne begrenses til enkelte deler av bevisførselen. Formålet er å begrense bistandsadvokatens tilstedeværelse «på de deler av straffesaken som ikke er relevant for fornærmedes rettsstilling».
I proposisjonen foreslås det også strengere krav til innholdet i bevisoppgaven, samt innføring av sluttinnlegg, etter mønster fra sivile saker, i saker der retten mener det er behov for slikt. Departementet foreslår også at alle saksbehandlingsavgjørelser under saksforberedelsen i prinsippet skal kunne treffes etter skriftlig behandling.
Hele proposisjonen finner du her
.jpg.jpeg?quality=85)