Lovforslaget regjeringen la frem i onsdagens ekstraordinære statsråd stammer fra en utredning som var på høring så langt tilbake som i 2016. Forslaget er siden blitt liggende, blant annet på grunn av et nytt EU-direktiv. Som hastetiltak for å begrense antall korona-konkurser, blir det nå børstet støv av dokumentet.
Utredningen fra 2016, som ble gjort av dommer ved Oslo byfogdembete Leif Villars-Dahl, het «Rekonstruksjon i turbulente tider – dynamiske virkemidler ved økonomiske problemer». Sentralt i forslaget er at dagens vilkår for å åpne gjeldsforhandling utvides.
Etter forslaget skal skyldneren kunne begjære «rekonstruksjonsforhandling» dersom vedkommende «har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer». Hensikten er at det skal kunne åpnes forhandling på et tidspunkt hvor skyldneren fortsatt er likvid. Det foreslås også å innføre regler som gir skyldneren anledning til å stille sikkerhet for lån til fortsatt drift i rekonstruksjonsperioden med «superprioritet», det vil si med prioritet foran eksisterende panthavere. Ytterligere et forslag er hjemmel for å gjøre unntak fra det offentliges fortrinnsrett for krav på skatt og merverdiavgift.
Ved tvangsakkord vil kreditorer også merke seg forslaget om å erstatte kravet om kvalifisert flertall, med et krav om simpelt flertall.
Link to tweet
Om bakgrunnen for forslaget skriver departementet:
«Mange virksomheter opplever nå manglende etterspørsel og bortfall av oppdrag og leveranser grunnet utbruddet av viruset. Det kan gi akutte likviditetsproblemer og underskudd i bedriftene. Det vil innebære store kostnader for norsk økonomi om mange virksomheter som ellers er levedyktige, ikke overlever. For regjeringen er det avgjørende å trygge arbeidsplasser.
I den situasjonen vi nå står overfor, vil tiltak som øker tilgangen på likvide midler være det som hovedsakelig kan redde en virksomhet. Uten midler er det lite sannsynlig at virksomheten vil overleve på sikt, uavhengig av gjeldsforfølgningsrettslige tiltak. Det er vedtatt en rekke likviditetstiltak for å unngå unødige konkurser og oppsigelser for bedrifter som er akutt rammet av virusutbruddet.
I tillegg ser regjeringen behov for å vurdere om konkursrettslige tiltak kan bidra til å redusere risikoen for unødige konkurser i levedyktige virksomheter med akutte likviditetsproblemer som følge av utbruddet.»
Hensikten med å fjerne det innarbeidede begrepet gjeldsforhandling, og erstatte det med «rekonstruksjon», er å understreke at ordningen handler om mer enn lettelser i gjeldsansvaret. Reglene skal legge til rette for en mer omfattende endring eller reorganisering av driften av virksomheten, heter det i proposisjonen.
