Det ble i 2024 utbetalt over 2 milliarder kroner i salær fra det offentlige – en sum som har økt jevnt over tid. Pengene som utbetales under salærordningen er viktige for at rettsstaten skal fungere i praksis, fordi de sikrer reell tilgang til bistand fra forsvarer, bistandsadvokat, tolk og sakkyndig i saker for domstolene og i forvaltningen. Salærordningen har lenge vært diskutert. Likevel har salærordningen aldri tidligere vært gjenstand for en samlet gjennomgang. Dette er bakgrunnen for at Salærutvalget nå skal gjennomgå ordningen og regelverket rundt.

En ordning under press

Salærordningen finansierer offentlig oppnevnte forsvarere og bistandsadvokater i straffesaker, rettshjelp etter rettshjelploven, og godtgjørelse til tolker og sakkyndige. De senere årene har imidlertid ordningen vært preget av advokataksjoner og misnøye med salærsatsen. Flere av dem som forvalter ordningen og kontrollerer salærkrav stiller også spørsmål ved om pengene brukes riktig. Dagsaktuelt nå er tolkenes aksjon mot forslaget om å redusere godtgjørelsen til tolker fra 4/5 til 2/3 av salærsatsen.

I 2024 ble regjeringen og Advokatforeningen enige om at tiden var moden for et større arbeid – ikke bare om nivået på salærsatsen, men om hele ordningen. 20. juni i år ble Salærutvalget oppnevnt, bestående av fem fagpersoner med kompetanse innen juss og økonomi. Fristen for utredningen er 31. desember 2026, og arbeidet er godt i gang.

Mer enn bare salærsatsen

I debatten om salærordningen får ofte størrelsen på salærsatsen mest oppmerksomhet. Det er forståelig. Nivået kan ha betydning for rekruttering, kapasitet og kvalitet. I statsbudsjettet er salærsatsen vedtatt økt til 1 375 kroner med virkning fra 1. januar 2026. I tillegg skal salæret prisjusteres årlig.

Men salærordningen handler om langt mer enn satsens størrelse. Deler av dagens regelverk er uoversiktlig, fragmentert og delvis utdatert. Kompromisser og midlertidige løsninger har satt sitt preg på salærordningen. Regelverket brukes av mange ulike aktører. Dette øker risikoen for ulik praksis og manglende ensartethet. Modeller for godtgjørelse treffer ikke nødvendigvis slik de er ment å gjøre. Dette gjelder både stykkprisordninger, tidsbruk og godtgjørelse for reise og fravær. Det kan også være grunn til å se på begrepsbruken i regelverket, blant annet er neppe «bostedforbehold» et begrep som i dag umiddelbart gir mening.

Samtidig øker kostnadene, særlig til bistandsadvokater, og dette reiser spørsmål om midlene brukes på en hensiktsmessig måte. I tillegg reiser ordningen spørsmål om hvordan kontroll og forvaltning skal organiseres. Et sentralt spørsmål er hvem som skal ha myndighet til å kontrollere salærkrav.

Forholdet til Salærrådet

Salærrådet er et uavhengig rådgivende organ som ble opprettet i 2022 etter avtale mellom Advokatforeningen og Justis- og beredskapsdepartementet. Rådet gir departementet anbefalinger om nivået på salærsatsen, som deretter fastsettes som del av statsbudsjettet.

Salærutvalget skal ikke foreslå nivået på salærsatsen. Dette ligger til Salærrådet. Derimot skal salærutvalget vurdere modeller for hvordan satsen bør fastsettes. Utvalget skal heller ikke ta stilling til hvilke sakstyper som bør gi rett til bistand, men det er blant annet relevant å se på omfanget av bistand knyttet til enkelte sakstyper, jf. Rettshjelpsutvalgets utredning (NOU 2020:5).

Vårt hovedoppdrag er å se på hvordan salærordningen som system er innrettet – og hvordan den bør se ut i fremtiden.

Rom for nye modeller

Skal salærordningen være bærekraftig over tid, må vi løfte blikket utover dagens ordning. Salærutvalget ønsker innspill – ikke bare til justeringer, men også til nye og alternative modeller for godtgjørelse. Blant spørsmålene som skal vurderes, er:

  • Hvordan bør salærsatsen fastsettes – og av hvem?
  • Skal alle grupper som i dag omfattes av ordningen, fortsatt være omfattet?
  • Kan mer avtalebaserte modeller være aktuelle?
  • Bør stykkprisordningen utvides eller innskrenkes – og på hvilke områder?
  • Hvordan bør reise og fravær godtgjøres på en rettferdig og effektiv måte?
  • Er dagens organisering og kontroll av salærkrav hensiktsmessig?

I tillegg må digitalisering og kunstig intelligens vurderes som del av grunnlaget for fremtidens salærordning. Nye digitale verktøy påvirker arbeidsmåter og tidsbruk – og utviklingen bør gjenspeiles i modellene for godtgjørelse.

Bred involvering

Interessen for utvalgets arbeid er allerede stor. Det er positivt. Et bredt kunnskapsgrunnlag er nødvendig. Vinteren og våren 2026 planlegger vi dialogmøter i Oslo, Trondheim, Tromsø og Bergen, der vi vil møte både sentrale organisasjoner og praktikere som arbeider med ordningen. Erfaringene kan variere betydelig mellom landsdeler og fagområder, og dette må fanges opp.

Som en del av mandatet skal vi også kartlegge inntektspotensialet for advokater som helt eller delvis baserer virksomheten på salæroppdrag. Kartleggingen gjennomføres våren 2026, med bistand fra en ekstern aktør.

I tillegg åpner utvalget for skriftlige og muntlige innspill underveis. Mer informasjon om utvalget og hvordan man kan gi innspill eller melde seg på dialogmøter finnes på vår hjemmeside.

En velfungerende salærordning er en grunnpilar i rettsstaten. Salærutvalgets utredning skal bidra til å legge et kunnskapsbasert grunnlag for hvordan ordningen bør utformes for å møte fremtidens behov.