Riksrevisjonen la tirsdag frem en rapport om effektiviteten i domstolene. Revisjonens hovedkonklusjoner er:

  • En vesentlig andel av domstolene når ikke Stortingets mål for saksbehandlingstid.
  • Frister angitt i straffeprosessloven og i tvisteloven overholdes ikke
  • Det er et potensial for effektivisering i tingrettene.
  • Det er variasjon i bruk av lovens virkemidler i forbindelse med saksbehandlingen.
  • Eksterne faktorer påvirker i stor grad saksbehandlingstiden og effektiviteten.

Samlet vurderer Riksrevisjonen funnet som «svært alvorlig».

– Vi tar i bruk den sterkeste kritikken vi har i våre rapporter. Avstanden til Stortingets mål har økt. Mange saker dreier seg om unge tiltalte, og det kan få betydelige konsekvenser for den allmenne tilliten til rettsvesenet, sa riksrevisor Per-Kristian Foss under fremleggelsen tirsdag.

Riksrevisjonen har forsøkt å analysere effektiviteten i tingrettene ut fra en vekting av sakstyper og årsverk. Revisjonen konkluderer med at større domstoler er vesentlig mer effektive enn små, og skriver:

«Tingrettene som har under 5 årsverk har i gjennomsnitt et vesentlig høyere effektiviseringspotensial enn tingrettene med over 20 årsverk. Selv om undersøkelsen også viser mindre tingretter som er effektive og større tingretter som har et effektiviseringspotensial, så er det etter Riksrevisjonens vurdering flere egenskaper ved mindre tingretter som påvirker muligheten til å utnytte effektiviseringspotensialet.»

Revisjonen viser forøvrig til en arbeidstidsundersøkelse DA gjennomførte i 2018. Den viste at dommerne i tingrettene i gjennomsnitt arbeidet 22,4 prosent utover ordinær arbeidstid hver uke (45,9 timer), mens dommerne i lagmannsretten i gjennomsnitt arbeidet 19 prosent utover ordinær arbeidstid hver uke (44,6 timer).

– Domstoladministrasjonen vil følge opp rapportens vurderinger for å sikre at domstolenes ressurser benyttes best mulig. Det er imidlertid begrenset hvor mye vi kan effektivisere driften med dagens domstolstruktur, og de ressurser vi har tilgjengelig, sier domstolsdirektør Sven Marius Urke i en pressemelding.

Han mener rapporten høyt arbeidspress i norske domstoler, og peker på at sakene er blitt mer krevende, med mer omfattende bevisførsel og mer utstrakt brukt av bistandsadvokater, tolker og sakkyndige.

–Dette bekrefter det vi har sagt lenge, norske domstoler har svært trange budsjetter, sier Urke.

Se hele rapporten her