Søksmålet mot VG som Borgarting lagmansrett nå har behandlet, kommer i kjølvannet av at avisen i fjor publiserte en rekke kritiske artikler om advokatfirmaet Rogstad. Rogstad mener avisen urettmessig har benyttet fotografier fra firmaets hjemmeside til å illustrere artiklene.
I tingretten la Rogstad ned påstand om inntil 615.000 kroner i erstatning fra henholdsvis VG og en av journalistene som har arbeidet med saken. Oslo tingrett frikjente VG i september i fjor, og tilkjente avisen fulle sakskostnader. Til ankesaken har Rogstad høynet påstanden til 1,5 millioner kroner i erstatning og 360.000 kroner i oppreisning.
Også denne gangen ender saken med at VG tilkjennes fulle sakskostnader.
– Jeg mener dommerne anerkjenner journalistikken VG har begått i denne saken, og de sier også at dette er i kjernen av det pressen skal gjøre. De sier at det i denne settingen er legitimt å sitere bildene, slik vi har ment hele tiden, sier VGs sjefredaktør Gard Steiro til Medier24, som først omtalte avgjørelsen.
La frem artikkel fra Lov og Rett
Nytt i ankesaken er at Rogstad har fremlagt en artikkel som angivelig skal bli publisert i kommende utgave av Lov og Rett, skrevet av førsteamanuensis i medierett Ellen Lexerød Hovlid ved Høgskulen i Volda. Her omtales tingrettsdommens rettskildebruk som «forbausende».
Lagmannsretten virker imidlertid ikke forbauset i det hele tatt, og mener Lov & Rett-artikkelens tolkning vil «være i strid med lovens ordlyd, oppbygning og formål».
Kjernen i spørsmålet er om VG hadde rett til å bruke Rogstads bilder uten tillatelse, fordi det inngikk i et journalistisk arbeid. De to alternative hjemlene er åndsverkloven § 29 og § 36. Sistnevnte gir rett til å benytte andres verk som ledd i dekningen av en dagsaktuell hendelse, om enn mot vederlag, mens § 29 gir en snever rett til å sitere vederlagsfritt innen rammen av god skikk.
Rogstad anførte, med støtte i artikkelen fra Lov & Rett, at § 36 som lex specialis for journalistisk bruk måtte gå foran den generelle regelen i § 29. Og ettersom Rogstad-dekningen til VG ikke var en dagsaktuell hendelse, kunne § 36 ikke brukes.
«Når bestemmelsen i § 36 annet ledd ikke er anvendelig, er heller ikke den snevre adgang etter § 29 det. Det finnes ikke et eneste eksempel i teori eller rettspraksis som støtter ankemotpartens syn hva angår fotografier», heter det i den gjengitte anførselen fra Rogstad.
– Dummer seg ut
Lagmannsretten er helt uenig, og skriver:
«Dersom den snevre adgangen til bruk av fotografier etter den alminnelige sitatretten i § 29 er oppfylt ut fra hensynet til å sikre offentlig diskusjon og meningsutveksling, kan lagmannsretten ikke se at § 36 annet ledd skal forstås slik at det likevel må betales vederlag fordi bruken også kan sies å være knyttet til en dagshending. Lagmannsretten kan med andre ord ikke se at det er rettslig grunnlag for å begrense den alminnelige sitatretten i tilfeller der dekningen har tilknytning til en dagshending.
(....)
Dersom det ikke skulle være anledning for pressen til å sitere i samsvar med den alminnelige sitatregel i § 29 der denne dagsaktualiteten mangler, ville dette legge hindringer for pressens rolle.
Lagmannsretten mener en slik forståelse som Rogstad anfører ville kunne komme i strid med EMK artikkel 10, og peker på at VGs reportasjer representerer «ikke bare medias omtale av saker av allmenn interesse, men er i kjernen for den virksomhet media driver ved å undersøke og bringe frem slike saker, der forhold eller sammenhenger ikke tidligere har vært allment kjent.»
Dommerne «dummer seg ut», skriver styreleder i Rogstad, Steingrim Wolland i en epost til Rett24.
– Dommen radbrekker opphavsretten, ytringsfriheten og menneskerettighetene. Premissene inneholder ikke henvisning til èn eneste rettsavgjørelse til støtte for den rettsoppfatning som uttrykkes, og sentrale dommer fra EMD, Høyesterett og Høgsta Domstolen er fortiet. Vitenskapelige arbeider om temaet er enten forvrengt, eller retten er «ikke enig», sier Wolland.
Han mener faktum er at VG har stjålet 18 ulike fotografier, og publisert disse med flere titalls millioner «visninger».
– Dommen er i åpenbart i strid med EMK og opphavsrettsloven, og undergraver fullstendig fotografers rettigheter. Dommen kommer til å bli kritisert i filler av opphavsrettsjurister, og om det var en masteroppgave ville en velvillig sensor i beste fall gitt den «D», skriver Wolland.
Protesterte på timeprisen
Lagmannsretten finner det på sin side «klart at bruken av bildene ikke på en urimelig måte tilsidesetter opphavernes interesser», og at VGs bildebruk er i samsvar med sitatretten i åndsverkloven § 29.
«Etter lagmannsrettens syn går ikke bruken av sitatene lenger enn det som er formålet betinger. Portrettbildene er brukt for å illustrere advokatene i det firma reportasjene gjelder, og bildet av Ghauri er brukt i sammenheng med reportasjer om forhold knyttet til ham og bilen.»
De aktuelle bildene dreide seg om portrettbilder av ansatte hentet fra hjemmesiden til advokatfirmaet Rogstad, samt et bilde av administrativ leder Afzzal Ghauri hentet fra Facebook.
VG tilkjennes 334.177 kroner i sakskostnader, en sum Rogstad protesterte på:
«Ankende parter har protestert mot timesatsen, under henvisning til at Høyesterett skal ha satt et tak på 4000 kroner for hva som kan kreves i timepris. Lagmannsretten kan ikke se at Høyesterett har kommet med noen slik begrensning. (...)
Den samlede timebruken er tre fjerdedeler av den tidsbruk som er krevd dekket av advokat Galtung, nemlig 120 timer. Selv om det er naturlig at noe mer tidsbruk er nødvendig for ankende parter, går verken tidsforbruket eller det samlede omkostningskravet ut over det som må anses nødvendig og rimelig, også hensett til hvordan saken er lagt opp av de ankende parter.»
Sakskostnadene kommer i tillegg til de 390.000 kronene VG ble tilkjent for behandlingen i første instans.
