Leder ev Rushåndhevingsutvalget og tidligere lagmann Hans-Petter Jahre har i et innlegg i Rett24 skrevet om stortingsflertallets forutsetninger da lovendringen om rusreformen ble vedtatt i juni i år, etter et forlik mellom flere politiske partier. Lovendringen går blant annet ut på at forenklet forelegg nå skal bli normalreaksjonen for ikke rusmiddelavhengige personer over 18 år, som har kjøpt eller oppbevart narkotika til egen bruk eller har brukt narkotika.

Jahre skriver at bot ilagt ved forenklet forelegg blir registrert i politiets reaksjonsregister, og at stortingsflertallet uriktig har lagt til grunn at registrering ikke skjer. Stortingsflertallet, eller rettere sagt de stortingspolitikerne som står bak forliket, hvorav flere opprinnelig ønsket avkriminalisering, har imidlertid rett i at forenklede forelegg ikke blir ført inn i reaksjonsregisteret.

Jahre viser til politiregisterloven § 9, hvor det slås fast at det i politiets reaksjonsregister skal føres opplysninger om personer som er ilagt straff. Dertil kommer en uttrykkelig bestemmelse i politiregisterforskriften § 44-4, hvor det står at «vedtatt forelegg på betinget eller ubetinget bot» skal registreres.

En feiloppfatning om at forenklede forelegg blir registrert, kan derfor lett forklares.

Ingen registrering av forenklede forelegg

I praksis blir vedtatte forenklede forelegg ikke registrert. Det gjelder etter fast praksis – på tross av bestemmelsene i politiregisterlovgivningen – for alle typer forenklede forelegg; enten de er gitt i medhold av vegtrafikkloven § 31 b, i medhold av vareførselloven (tidligere tolloven) § 12-11 eller i medhold av småbåtloven § 42. For disse tre lovene har det ved innføringen av forenklet forelegg som reaksjon vært en forutsetning at boten – selv om den formelt sett er å anse som straff – ikke skal registreres.  At det praktiseres slik, fremgår på politiets eget nettsted politiet.no, hvor det uttrykkelig sies at «forenklet forelegg blir ikke registrert i bøte- og strafferegisteret».

Benevnelsen av registeret på nettstedet harmonerer ikke med terminologien i politiregisterloven, men det er uten betydning. Et synlig bevis på at forenklede forelegg ikke blir registrert, er at de ikke er tatt med i straffattester.

Den manglende registreringen har støtte blant annet i forarbeidene til politiregisterloven, Ot.prp. 108 (2008-2009) pkt. 12.6.1, hvor det fremholdes at bot ilagt ved forenklet forelegg er å anse som straff, men at det har vært en forutsetning for å lykkes med ordningen at forenklet forelegg ikke anmerkes som overtredelse på rullebladet, og at boten ikke blir registrert i det som den gang het politiets bøteregister. Den registreringen som gjøres i dag, er bare ved Statens innkrevingssentral for å muliggjøre innfordring av bøtene.

Den fremtidige manglende føringen i politiets registre av mindre narkotikaovertredelser medfører en rekke problemer. Som Jahre påpeker, vil unnlatt registrering kunne føre til at personer som trenger hjelp på grunn av rusavhengighet, ikke blir fanget opp. Det er et paradoks, ettersom hjelpeformålet har vært et overordnet formål med rusreformen.

Utilsiktede sikkerhetsmessige konsekvenser

Også det forhold at forenklede forelegg ifølge politiregisterlovgivningen ikke skal tas med verken i ordinære eller såkalte uttømmende og utvidede politiattester, er problematisk. I en kronikk i Politiforum har jeg pekt på en del av de sikkerhetsmessige utfordringene som innføring av forenklet forelegg i narkotikasaker vil medføre. Det synes åpenbart at stortingsflertallet ikke har forstått lovvedtakets følger for en rekke samfunnsviktige vandelskontroller som i dag utføres, og hvor nettopp narkotikamisbruk bør inngå i vurderingene. Det at eksempelvis en pilot i luftfarten eller et annet besetningsmedlem vil være straffet én eller flere ganger for bruk av narkotika, vil etter den vedtatte lovendringen ikke rutinemessig bli kjent for luftfartsmyndighetene, eller for angjeldende flyselskap gjennom opplysninger i politiattester.

Også for andre yrker og funksjoner er det i politiregisterlovgivningen og i spesiallovgivningen fastsatt bestemmelser om krav til vandel. Som følge av endringen av narkotikalovgivningen, har styret ved Politihøgskolen – etter min mening som følge av overdreven politisk korrekthet – gjort et forhastet vedtak om at personer som er tatt med mindre mengder narkotika til egen bruk, vil kunne komme inn på Politihøgskolen. Dette til tross for at politiloven krever «plettfri vandel» og skikkethet for opptak på skolen. Styrets beslutning har vakt sterke reaksjoner i politiet.

Sikkerhetsloven har til formål å trygge nasjonale sikkerhetsinteresser og å forebygge sikkerhetstruende virksomhet. Sikkerhetsklareringer er et viktig virkemiddel, som er regulert i loven. Med hjemmel i klareringsforskriften § 8 innhenter og videreformidler Nasjonal sikkerhetsmyndighet opplysninger fra politiets registre. Heretter vil opplysninger om straffereaksjoner for narkotikabruk ikke bli kjent for klareringsmyndigheten.

I en tid hvor samfunnssikkerhet, beredskap og forebygging står høyt på den politiske agendaen, er det vanskelig å forstå at en ordning med forenklet forelegg er blitt vedtatt uten tanke på de sikkerhetsmessige virkningene.

Nødvendig endring av politiregisterlovgivningen

Det forholdet at forenklet forelegg for narkotikalovbrudd ikke var utredet før stortingsbehandlingen, de utilsiktede konsekvensene av lovvedtaket og erkjennelsen av at kjøp av narkotika i mange tilfeller bidrar til finansiering av kriminelle nettverk, kunne tilsi at Stortinget omgjør noen av elementene i den strafferettslige delen av rusreformen. Men noen omkamp på Stortinget om rusreformen blir det neppe de nærmeste årene.

Når Stortinget som her har vedtatt en lovendring uten å være klar over de uheldige følgene av lovvedtaket, bør lovgiver imidlertid rette opp de utilsiktede konsekvensene ved å foreta endringer i politiregisterlovgivningen. For å unngå noen av de samfunnsskadelige følgene av rusreformen bør det inntas en bestemmelse i politiregisterlovgivningen om at forenklede forelegg etter den nye bestemmelsen i legemiddelloven § 31 a skal føres inn i reaksjonsregisteret og tas med i politiattester.