.png)
.png)
.png)
.png)
Arbeidstakere i ledende og særlig uavhengige stillinger kan unntas arbeidsmiljølovens arbeidstidsregler, og dette er en ordning som omfatter mer enn 10 prosent av alle ansatte i Norge. Hva som skal til for å falle inn under unntaket har imidlertid i liten grad blitt behandlet i rettspraksis.
Da Gulating lagmannsrett behandlet en slik sak i fjor høst, viste retten til et knippe avgjørelser fra lagmannsretter, men ingen av disse fant noen gang veien til Høyesterett. Nå endrer dette seg, for denne uken skal Høyesterett behandle nettopp dette spørsmålet i avdeling.
– Viktig for norsk arbeidsliv
– Unntaket fra arbeidstidsreglene for ansatte i særlig uavhengig stilling er viktig for konkurransekraften til norsk arbeidsliv. SMB Norge har derfor gått inn i saken for å sikre at unntaket ivaretas og at vilkårene tolkes på en forutsigbar måte, sa SMBs advokat Nicolay Skarning fra Simonsen Vogt Wiig til Rett24 i februar.
Forhistorien til den aktuelle saken er at et entreprenørselskap på Vestlandet gikk konkurs. En prosjektleder som hadde arbeidet i selskapet over flere år, rettet da et krav mot eieren, basert på timer han hadde arbeidet ut over den i avtalen fastsatte normalarbeidstiden på 40 timer i uken.
Prosjektlederen pekte på at det ikke noe sted i arbeidsavtalen uttrykkelig var nedfelt at stillingen skulle anses som særlig uavhengig. Det som derimot sto i avtalen, var at overtidsbetaling var inkludert i lønnen.
Fikk ikke medhold
Lagmannsretten ga arbeidsgiver medhold, og mente prosjektlederens roller kvalifiserte til særlig uavhengig:
«A hadde en fri arbeidsordning, selv om arbeidsavtalen angir «alminnelig arbeidstid» til 40 timer og «normal arbeidstid» fra kl. 0700 til kl. 1500. (Daglig leder) forklarte at han «aldri» la seg opp i «hvor og når» A møtte til arbeid. A førte heller ikke timer. «Timelistene» i saken er tatt fra en dagbok A førte for å holde orden med fremdrift i prosjektene. Foruten angivelse av prosjekt, fremdrift m v noterte han antall timer han hadde arbeidet angjeldende dag. Tid for arbeidets start og slutt ble imidlertid ikke ført.»
Lagmannsretten fremhevet også at prosjektlederen selv bestemte hvilke arbeidsoppgaver som skulle utføres, og hvordan.
«På denne bakgrunn vurderer lagmannsretten at A som prosjektleder hadde en særlig uavhengig stilling. Stillingen omfattes av unntaksreglene fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven», het det i dommen. Tingretten kom til samme konklusjon.
Anfører EU-retten
Den forhenværende prosjektlederen representeres av advokat Oddvar Lindbekk. Han anfører i sitt sluttinnlegg at EUs arbeidstidsdirektiv står i veien for å tolke arbeidsmiljøloven slik lagmannsretten har gjort.
«Tolkningsuttalelser og praksis fra EU-domstolen viser at unntaksadgangen etter direktivet er snever, og at det stilles strenge krav til autonomien over arbeidstid og omfanget av arbeidet», skriver Lindbekk.
Arbeidstakerorganisasjonen NITO har gått inn som partshjelp.
– NITO har 120.000 medlemmer, der cirka halvparten er i privat sektor. NITOs undersøkelse blant disse medlemmene som har svart, avdekker at rundt 24 prosent av arbeidstakerne er unntatt fra arbeidstidsreglene. NITO behandler årlig flere hundre saker der det er uenighet om bruk av unntaket. Det er godt dokumentert at unntaket brukes i for stor utstrekning, sier direktør i NITOs arbeidslivsavdeling Linn Marie Schilling Tjensvold.
Det er satt av to rettsdager til saken, med oppstart onsdag 2. september. Lagmannsrettens dom finner du her.
.JPG.jpeg?quality=85)
