– Vår langsiktige strategi er å kreve reelle årlige forhandlinger om salærsatsens størrelse, etter modell av fastlegenes forhandlingsrett, proklamerte Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith i høst.
Et brev fra departementet, sendt før påske, tyder på at en slik ordning neppe ser dagens lys i inneværende stortingsperiode.
Forslag fra Ap
Brevet kom som en følge av at Arbeiderpartiets justisfraksjon i mars fremmet et representantforslag, der de ber Regjeringen legge frem ulike modeller for årlige drøftinger eller forhandlinger mellom staten og Advokatforeningen.
Forslaget er ennå ikke behandlet av Justiskomitéen, men i et skriftlig tilsvar på forslaget skriver statsråden, som på dette tidspunkt fortsatt var Per Sandberg, at forhandlingsrett er uaktuelt.
– Ingen planer
Statsråden skriver at departementet vil legge til rette for fortsatt «dialog» om «innretningen på konsultasjonsmøtene», men at:
«Det foreligger ingen planer om å endre den eksisterende modellen til en forhandlingsløsning. Det er ikke ønskelig å ha en løsning som legger for sterke bindinger på den helhetlige prioriteringen som må gjøres i forbindelse med budsjettprosessen.»
Ser frem til dialog
Leder av Advokatforeningen, Jens Johan Hjort, velger å fokusere på departementets løfte om fortsatt dialog.
– Jeg ser frem til en konstruktiv dialog om hvordan slike konsultasjoner skal gjennomføres i fremtiden. Konsultasjoner benyttes i en rekke andre politiske sammenhenger, for eksempel har sametinget konsultasjoner med regjeringen, og i internasjonal sammenheng er konsultasjonsmodeller ofte brukt. Målet med slike konsultasjoner er ikke for Advokatforeningen å legge føringer på budsjettprosessen, men å bidra med innsikt om salærsatsens betydning for utsatte gruppers rettsikkerhet, og for økonomien for de advokater som fortsatt tar slike saker, sier Hjort.
.jpg.jpeg?quality=85)