– Jeg er ganske overrasket over dette resultatet. Når retten først konstaterer at det foreligger skyld, og det det dreier seg om en profesjonell aktør, så mente påtalemyndigheten at det var grunnlag for straff, sier statsadvokat Geir Evanger, etter at Hordaland tingrett kunngjorde dommen mandag.
Bakteppet er at at banken våren 2020 unnlot å fryse en bankkonto som var blitt opprettet i mullag Krekars navn, Najumuddin Faraj Ahmads navn. Dette til tross for at Krekar siden 2006 har stått oppført på FNs sanksjonskomites liste over personer tilknyttet terrororganisasjonen Al Qaida.
Fulgte ikke reglene
Sanksjonsloven pålegger alle finansinstitusjoner å sørge for at «alle penger og formuesgoder som tilhører eller eies, innehas eller kontrolleres av en fysisk eller juridisk person, en enhet, et organ eller en gruppe oppført på Sanksjonskomiteens liste, skal fryses». Skyldkravet er uaktsomhet.
Hordaland tingrett legger til grunn at det ikke var forsvarlig opptreden da banken unnlot å følge egne retningslinjer, og tillot pengene å stå urørt i flere uker.
«Dette ble gjort av ansatte som var nærmest til å følge retningslinjene, og de er da etter sine personlige forutsetninger å bebreide», og retten «er etter dette kommet til at det er utvist slik skyld som kreves for domfellelse».
Har skjerpet innsatsen
Påtalemyndigheten la ned påstand om en foretaksstraff på 1,2 millioner kroner. Slik blir det imidlertid ikke, om tingrettens dom blir stående. Retten mener nemlig at det etter en helhetsvurdering ikke er grunnlag for å benytte foretaksstraff i et tilfelle som dette.
Tingretten peker på at banken i utgangspunktet har gode rutiner for situasjoner som dette, og at det siden 2020 har vært en kraftig økning i bankens satsing på antiterrorarbeid og sanksjonsregler, ikke minst i kjølvannet av krigen i Ukraina.
Retten mener også at banken innført tiltak som «i praksis førte til at pengene ikke ville blitt utbetalt til Krekar i de ca. seks ukene det tok før kontoen var sperret», selv om dette ikke tilfredsstilte frys-kravene.
Vurderer anke
Retten peker på at lovbruddet ikke er begått for å fremme foretakets interesser, og banken ikke har hatt noen fordel av lovbruddet, og at det etter en helhetsvurdering ikke bør idømmes foretaksstraff. Sandnes Sparebank blir derfor frifunnet.
Regelen om foretaksstraff er en skjønnsregel, der foretaket «kan» straffes. Retten siterer forarbeidene på at valgfriheten «kan ses som en nødvendig motvekt mot det prinsipielt sett meget vidtrekkende foretaksansvaret som departementet går inn for ved en generell hjemmel i straffeloven».
– Dette er viktig lovgivning, med markante forpliktelser. Vi vil se nærmere på avgjørelsen før vi konkluderer, men det er nærliggende å se for seg at den vil bli anket, sier Evanger.
– Vi er naturligvis fornøyde med at vi er frifunnet, men det er ikke overraskende. Vi er glade for at denne saken nå forhåpentligvis er over, skriver administrerende direktør Trine Stangeland i Sandnes Sparebank i en pressemelding.
Forsvarer i saken er Gunnar Holm Ringen fra PwC.
Krekar selv soner i dag en terrordom i Italia.
.jpg.jpeg?quality=85)
