Borgarting lagmannsrett konkluderte fredag med at klimavirkningene fra forbrenningsutslipp verken er tilstrekkelig utredet eller vurdert. De omstridte godkjenningene oppfyller ikke de krav som følger av EUs prosjektdirektiv og EMK artikkel 8, og godkjenningene av vedtak for plan for utbygging og drift (PUD) av tre oljefelter i Nordsjøen kjennes derfor ugyldige.

Organisasjonene får dermed fullt medhold i hovedkravet.

Neste spørsmål er så hva som skal bli konsekvensen av dette, og staten har anført at et pålegg om stans i prosjektene vil får enorme økonomiske ringvirkninger.

Organisasjonene fremholdt i sine sluttinnlegg at forbrenning av olje fra de tre feltene i løpet av de neste 75 årene vil medføre over 100.000 heterelaterte dødsfall, og at det derfor er avgjørende at utbyggingen stanses umiddelbart. Dette fikk de medhold i i tingretten, men ikke denne gangen. 

Annonse

Vi fortsetter veksten – og søker 15 nye advokater som vil gjøre en forskjell

Må saksbehandle på nytt

Staten anførte at om PUD-vedtakene blir kjent ugyldige på saksbehandlingsfeil, så vil de uansett bli fattet på nytt, etter ny saksbehandling. Lagmannsretten svarer med å avsi midlertidig forføyning som lyder:

«Staten ved Energidepartementet pålegges å saksbehandle søknadene om PUD-godkjenning på nytt slik at nye avgjørelser kan treffes innen seks måneder etter lagmannsrettens dom.»

Miljøorganisasjonene får dermed ikke medhold i begjæringen om forføyning for å suspendere virkningen av de ugyldige tillatelsene. Sentralt er at lagmannsretten mener EFTA-domstolens rådgivende uttalelse ikke kan forstås slik at EØS-retten krever at prosjektet stanses, selv om det konstateres brudd på direktivet. Lagmannsretten skriver:

«Etter alminnelig forvaltningsrett er den rettslige konsekvensen av ugyldighet som følge av saksbehandlingsfeil at forvaltningen må behandle saken på nytt. Forvaltningen har i den forbindelse en viss områingstid, hvor også forholdet til selskapene som har fått godkjenningene – som ikke er parter i søksmålet – må tas i betraktning.»

Og videre:

«Lagmannsretten viser videre til at hensynet til forutsigbarhet ved myndighetsutøvelsen gjør seg gjeldende med særlig styrke for norsk petroleumsvirksomhet, ikke bare av hensyn til operatørene, men av hensyn til arbeidsplasser, lokalsamfunn og tilliten til Norge som leverandør av olje og gass. Å pålegge staten å «suspendere virkningen» av PUD-godkjennelsene, slik miljøorganisasjonene har bedt om, ville ha medført at aktiviteten hadde stoppet opp etter hvert som det var nødvendig med nye tillatelser.

(...)

På bakgrunn av at det ikke er konstatert materiell kompetansemangel og de nevnte hensynene, finner lagmannsretten etter en samlet vurdering at et pålegg til staten om «å suspendere virkningene» av PUD-godkjennelsene, vil være i strid med grunnsetningen om proporsjonalitet i tvisteloven § 34-1 andre ledd om at skaden eller ulempen som forføyningen medfører ikke må stå i et «åpenbart misforhold» til interessene som tilsier at forføyning blir besluttet.»

– Lagmannsretten er klokkeklar

Retten peker på at staten uansett har plikt til å behandle saken på nytt ved rettskraftig dom for ugyldighet, men at det i et tilfelle som dette er proporsjonalt å gi pålegg om å sette i gang saksbehandlingen allerede før ugyldigheten er rettskraftig avgjort. Retten pålegger staten å ha vedtaket klart senest innen seks måneder fra dagens dato, og senest to måneder etter at dommen er rettskraftig.

Retten skriver etter dette at statens anke delvis har ført frem, ettersom forføyningen har en snevrere rekkevidde enn hva tingretten kom til. Men i hovedsaken får organisasjonene medhold, vedtakene kjennes ugyldig, og det gis midlertidig forføyning om ny saksbehandling. Organisasjonene tilkjennes derfor fulle sakskostnader på rundt sju millioner kroner.

– Dette er historisk, vi er veldig godt fornøyd. Lagmannsrettens avgjørelse er klokkeklar. Staten og selskapene har i strid med loven unnlatt å opplyse befolkningen om skadevirkningene fra disse feltene. Ytterligere utbygging skjer nå på selskapenes egen risiko. Tillatelsene er lovstridige, sier Jenny Sandvig fra Simonsen Vogt Wiig, som representerer miljøorganisasjonene. 

Staten varsler allerede nå at dommen vil bli anket til Høyesterett. 

– Lagmannsretten er helt klar på at det ikke er grunnlag for å stanse aktiviteten på disse feltene nå. Men slik vi leser dommen, oppstiller lagmannsretten nye og strengere krav til utredning og saksbehandling enn det som til nå har vært lagt til grunn. Samtidig får myndighetene en frist på 6 måneder til å foreta en ny behandling av tillatelsene. Dommen er omfattende, og vi skal gjøre en grundig ankevurdering. Men det er naturlig at disse spørsmålene får en behandling og avklaring i Høyesterett, sier Omar Saleem Rathore, som har proesedert saken sammen med Gøran Østerman Thengs, begge fra Regjeringsadvokaten.

Annonse

Politiadvokat II, politiadvokat, politifullmektig

Forhistorien

For de som sliter med å henge med i de mange rundene, er dette forhistorien:

  • I 2017 stevnet Greenpeace og Natur og Ungdom staten for å stoppe oljeletingen, med påstand om at 23. konsesjonsrunde var i strid med Norges klimaforspliktelser.
  • Saken ble i 2020 avgjort av Høyesterett i plenum, der staten vant frem.
  • I 2023 gikk så organisasjonene til et nytt søksmål. Denne gangen utfordrer de vedtak mot plan for utbygging og drift (PUD) av tre konkrete oljefelter i Nordsjøen. Dette er altså et senere stadium av utvinningsprosessen enn det forrige klimasøksmålet, der temaet kun var konsesjonstildelingen. Kjernen i søksmålet er at miljøorganisasjonene hevder PUD-vedtakene er fattet i strid med føringene Høyesterett ga i plenumsdommen fra 2020.
  • I 2024 vant miljøorganisasjonene frem i tingretten, en dom staten anket.
  • Borgarting har forelagt hovedsaken for EFTA-domstolen, som i mai kom til at staten plikter å utrede klimagassutslipp før nye utbygginger vedtas.
  • Etter tingrettens dom, men før EFTA-domstolen kom med sin avgjørelse i vår, har Aker BP og Equinor laget tilleggsutredninger om klimautslippene knyttet til forbrenning av olje og gass fra de aktuelle feltene. Staten har anført at dette er nok til at de manglene tingretten reagerte på, er utbedret, men fikk altså ikke medhold i dette.

Dommen kan du laste ned her.