For tre år siden vedtok Stortinget en lov som er ment å styrke åpenheten om hvem som er reelle eiere av selskaper. Det nye eierskapsregisteret er ment å forhindre hvitvasking, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet.

Da den nærmere forskriften ble fremlagt i sommer, kom det imidlertid reaksjoner fra opposisjonen, som mente at Stortingets intensjon bak vedtaket var blitt uthulet.

– Jeg deler vurderingen til Norsk Økokrimforening og Pressens offentlighetsutvalg i at denne forskriften må skrotes. Den kan ikke tre i kraft, og det er enormt skuffende å se regjeringen levere noe som så helt åpenbart bryter med Stortingets klare føringer, uttalte SVs Kari Elisabeth Kaski til E24 i juli.

Annonse

Advokat/advokatfullmektig i enhet for prosedyre

Inn i statsbudsjettet

Ikke desto mindre har regjeringen nå foreslått å bevilge 11,7 millioner kroner til etableringen av det nye registeret. Det ble klart da statsbudsjettet ble presentert tirsdag.

– Bedre opplysninger om hvem som eier eller kontrollerer norske foretak styrker de seriøse aktørene i norsk næringsliv. Registeret vil bidra til økt åpenhet om aksjeeiere og andre reelle rettshavere, og er et viktig tiltak for å motvirke hvitvasking, korrupsjon og skattekriminalitet, sier næringsminister Iselin Nybø (V) i en pressemelding.

Det offentlige digitale registeret vil både gjøre det enklere å rapportere og få tilgang til opplysninger om reelle rettighetshavere, for eksempel for foretak som er rapporteringspliktige etter hvitvaskingsregelverket. Ordningen er en oppfølging av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv.

Oppgitt

Registret vil innebære registreringsplikt for omtrent en halv million selskaper, Plikten til å kartlegge og dokumentere hvem de reelle rettighetshaverne er, trer i kraft 1. november 2021. Det nye registeret skal være tilgjengelig for allmennheten uten krav om innlogging eller gebyr, opplyser Finansdepartementet i en pressemelding.

Kari Elisabeth Kaski sier hun ble oppgitt da forskriften ble lagt frem i sommer, og mener den bør trekkes tilbake av den nye regjeringen. Blant innvendingene var at den ikke pålegger registrering for børsnoterte selskaper, og at terskelen for eierinteresse er lagt til 25 prosent.

– Vi mener forskriften må endres. Det er noe en ny regjering kan gjøre. fordi det som ble lagt frem ikke var i tråd med det Stortinget vedtok.  Dette handler både om hva som skal legges inn i registeret, og at vi mener terskelen må være lavere enn 25 prosent. Det mener jeg Stortinget har signalisert i behandlingen. Dette har vært en viktig sak for SV i flere runder, sier Kaski.