– Denne uttalelsen innebærer at risikoen for misbruk av advokaters virksomhet øker, sier assisterende direktør Jonas Haugsvold i Tilsynsrådet for advokatvirksomhet.
Bakgrunnen er at Sivilombudet har behandlet en klage fra en advokat som i fjor sommer ble ilagt en advarsel fra Tilsynsrådet for manglende hvitvaskingsrutiner. Advokaten klaget til Sivilombudet, og anførte at den advokatvirksomhet han drev ikke var omfattet av hvitvaskingsloven.
Finansielle transaksjoner
Hovedregelen i loven er at den gjelder alle advokater som «på klientens vegne utfører finansiell transaksjon eller en transaksjon som gjelder fast eiendom», eller når når de bistår i forbindelse med
- kjøp og salg av fast eiendom eller virksomhet
- forvaltning av en klients penger, verdipapir eller andre aktiva
- åpning eller forvaltning av bank- eller verdipapirkonto
- fremskaffelse av nødvendig kapital til opprettelse, drift eller ledelse av selskap
- opprettelse, drift eller ledelse av selskap, fond eller en lignende juridisk person eller formuesmasse, herunder utenlandsk trust eller tilsvarende juridisk arrangement
En advokat som for eksempel jobber med familiesaker, faller dermed som utgangspunkt utenfor reglene.
Utvidende tolkning
Tilsynsrådet har imidlertid tolket loven slik at alle advokater, uansett hva de har som hovedvirksomhet, må gjennomføre lovpålagt risikoanalyse etter hvitvaskingslovens bestemmelser. Dette fordi de ikke vet om de plutselig likevel kan få i oppdrag for eksempel å overføre penger fra en klientkonto, til en kreditor av klienten.
Advokaten som klaget til ombudet, anførte at han ikke hadde hatt noen virksomhet av denne typen. Nå er Sivilombudet altså enig i at det dermed ikke var grunnlag for å kritisere advokaten på akkurat dette punktet. Ombudet skriver:
«Ombudet utelukker ikke at de hensyn som Tilsynsrådet anfører for at hvitvaskingsloven § 7 bør omfatte samtlige advokater kan ha gode grunner for seg. Ombudet er likevel av den klare oppfatning at reelle hensyn og formålsbetraktninger ikke alene kan føre til en slik utvidende tolkning av § 7. Hvorvidt samtlige advokater bør være omfattet av hvitvaskingsloven kapittel 3, er derfor et spørsmål som lovgiver i tilfelle må ta stilling til.
Ombudet har etter dette kommet til at hvitvaskingsloven § 7 ikke kan forstås slik at bestemmelsen gjelder for alle advokater, uavhengig av hvorvidt advokaten har oppdrag som omfattes av hvitvaskingsloven § 4 annet ledd bokstav c. «Rapporteringspliktige» har dermed den samme betydning i § 7 som i resten av hvitvaskingsloven. Tilsynsrådet har etter ombudets syn lagt feil lovforståelse til grunn for sitt vedtak, og ombudet ber Tilsynsrådet om å behandle saken på nytt da det foreligger «begrunnet tvil om forhold av betydning for saken», jf. sivilombudsloven § 12 c. Ombudet ber også Tilsynsrådet om å endre sin veileder og fremtidige praksis i tråd med ombudets forståelse.»
– Vil være for sent
– Vi har hatt praksis for å kreve at enhver advokatvirksomhet gjennomfører risikoanalyse etter hvitvaskingsloven, uavhengig av hva de driver med. Dette fordi de kan risikere å få rapporteringspliktig oppdrag på et senere tidspunkt. Ombudets uttalelse betyr i praksis at kravet om virksomhetsinnrettet risikovurdering vil inntre først når advokaten får det første oppdraget som er omfattet av loven. Det mener vi vil være for sent. Poenget er nettopp at advokaten på forhånd skal være oppmerksom på risikoen, sier Jonas Haugsvold.
– Hva mener Tilsynsrådet at blir konsekvensen av dette?
– Dette innebærer at risikoen for misbruk av advokaters virksomhet øker. De advokater som unnlater å gjøre denne risikoanalysen, vil være dårligere rustet til å fange opp misbruk.
– Hvordan vil Tilsynsrådet forholde seg til ombudets tolkning?
– Det er det styret i Tilsynsrådet som må ta stilling til, men i første omgang har vi i vårt svarbrev til Sivilombudet gitt uttrykk for at vi inntil videre vil innrette oss etter det ombudet skriver, sier Haugsvold.
