Under det årlige sivilprosesskurset som denne uken holdes i Sandefjord, redegjorde assisterende regjeringsadvokat Tolle Stabell torsdag for de rettslige problemstillingene som reises ved digitaliseringen av domstolene.

Blant disse er spørsmål knyttet til innfasingen av lyd- og bildeopptak blant de mer uprøvede. En prøveordning er etablert ved Nord-Troms tingrett, og ved en lovendring fra sist måned er det nå åpnet for at disse opptakene helt eller delvis kan tre i stedet for muntlige forhandlinger i ankeinstansen. 

  • Men når skal opptakene stoppes?
  • Hvem skal få innsyn?
  • Skal partene fortløpende ha tilgang til filene?

Annonse

Spennende stilling som konsernadvokat - vi søker deg med erfaring innen eiendomsutvikling

Sted: Oslo

Søknadsfrist: 2024-05-05

Stort og smått

Disse og en rekke andre spørsmål vil måtte finne sin løsning fra sak til sak, og i nye regler. Rettsmøter på video reiser også enkelte mer banale problemstillinger, som da Regjeringsadvokatembetet nylig skulle delta i ett rettsmøte i Vadsø over videolink. Skulle prosessfullmektigen da ta på seg kappe, der han satt på kontoret i Oslo?

– I dette tilfelle dreide det seg ikke om en hovedforhandling, så spørsmålet kom ikke på spissen, men ved hovedforhandling så blir jo spørsmålet aktuelt, sier Stabell.

Men kappestrid til side, tror Stabell at lyd- og bildeopptak av rettsforhandlingene vil kunne ha en disiplinerende effekt.

Større fare ved feil

– Når det gjøres opptak som kan spilles av for ankeinstansen, blir det større fare for at en feil som er fremkommet i tingretten ikke vil la seg reparere i ankeinstansen. Hvis et vitne eller en part sier noe som er galt, eller som kommer helt skjevt ut, i tingretten, så vil parten ha et sterkt ønske om å forklare seg på nytt i ankeinstansen. Der vil man så kunne bli konfrontert med videoopptakene av hva man sa sist. Dette leder til at advokatene må jobbe enda grundigere enn før for å sørge for at alt kommer korrekt fram i første instans, sier Stabell.

Tempoet i innfasingen av videoutstyr i norske rettssaler er fortsatt et relativt åpent spørsmål. Domstoladministrasjonen ba i budsjettet for 2019 om 30 millioner til teknisk utstyr, men er foreløpig bare bare blitt tildelt 13.

Under høringen i justiskomitéen onsdag, gjentok DA sitt ønske om 30 millioner.