– Vi har allerede få dommere

Justisaktørene sto i kø for å fortelle om sine sorger da Justiskomitéen på Stortinget i går holdt høring om det foreslåtte statsbudsjettet.

Advokatforeningen ved Mette-Julie Sundby ba om forhandlingsrett på salærsatsen, Politijuristene ved Sverre Bromander ba om flere politijurister, Politiets Fellesforbund ved Sigve Bolstad ba om flere politifolk, og Domstoladministrasjonen ved Sven Marius Urke ba om flere dommere. Samt 17 millioner ekstra til videoutstyr i rettssalene, slik at man i større grad kan gjennomføre fjernmøter.

– Vi ber om 15 millioner til økt bemanning, eller, i realiteten ber vi om 15 millioner for å beholde bemanningen vi har i dag. Vi har allerede få dommere i europeisk perspektiv, og få saksbehandlere pr dommer. Vi er en mager virksomhet som ikke tåler å bli avmagret enda mer, sa Urke, og refererte fra Rett24s intervju med sorenskriver Helge Bjørnestad fra sist uke, der Bjørnestad fortalte om en straffesak som måtte utsettes fordi det ikke fantes noen dommer tilgjengelig.

Trakk stilling

Dommerforeningens Kirsten Bleskestad fortalte komitéen at domstolen i fjor opplevde et fall i antall straffesaker på 10 prosent, men at det likevel var en vekst i saksbehandlingstiden.

– Det er urovekkende, for vi er redd for at politiet etter hvert kommer seg litt over politireformen og sender oss et økt antall straffesaker, og da er vi redd for ytterligere økning i saksbehandlingstiden, sa Bleskestad.

Urke har tidligere fremholdt at det vil bli nødvendig å redusere bemanningen i domstolene dersom det foreslåtte budsjettet vedtas. Denne prosessen er allerede i gang. Senest tirsdag ble en stilling ved Oslo tingrett inndratt, da det ble bestemt at kun fire av de fem ledige stillingene ved tingretten skulle besettes.

– Bedret

Stortingsrepresentant Tom Kalsås (Ap) stilte sist uke skriftlig spørsmål til justisminister Tor Mikkel Wara om situasjonen i domstolene. Svaret fra Wara kom i går, og der fremhever statsråden at domstolene har fått nysatsinger som i sum er større enn innsparingene fra ABE-reformen. Wara skriver:

«I budsjettforslaget for 2019 foreslår Regjeringen å redusere driftsutgiftene til domstolene med om lag 13 mill. kroner i 2019, som følge av ABE-reformen. Regjeringen foreslår ikke andre kutt i domstolene i statsbudsjettet for 2019. Regjeringen foreslår derimot flere satsinger i budsjettet for 2019. Regjeringen foreslår å øke driftsbudsjettet til domstolene med 13 mill. kroner til utskiftning av teknisk utstyr. Midler til teknisk utstyr var høyest rangert i innspillet fra Domstoladministrasjonen til statsbudsjettet for 2019. Regjeringen foreslår å øke kapasiteten ytterligere med 8 mill. kroner til utredere i Borgarting lagmannsrett. Regjeringen foreslår også å videreføre satsingen på Digitale domstoler med ytterligere 40 mill. kroner. I tillegg foreslår Regjeringen at domstolene får beholde gevinstene fra Digitale domstoler og avvikling av juryordningen, som tilsammen er anslått å være 26 mill. kroner.

Regjeringens budsjettforslag vil derfor i sum bedre driftssituasjonen til domstolene i 2019.»

Rettelse: I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at Advokatforeningen ba Justiskomitéen om økning i salærsatsen. Dette er ikke riktig, Advokatforeningen ba om reell forhandlingsrett på salærsatsen, ikke om en økning.