Torsdag kunngjorde Forskningsrådet tildeling av 84 millioner kroner til sju prosjekter som skal forske på hvilke konsekvenser «kunstig intelligens og beslektede teknologier har for samfunnsmessig tillit, kultursektoren, rettspleie og arbeidets mening».
Ett av prosjektene er «LEXPLAIN Explainability requirements for AI used in legal decision-making», som skal se på «hvordan økt bruk av KI i juridisk beslutningstaking innvirker på tilliten og legitimiteten til rettsstat og rettssikkerhet, og videre til øvrige offentlige institusjoner».
Prosjektet er et samarbeid mellom juridisk fakultet i Bergen og Københavns Universitet, og ledes av danske Henrik Palmer Olsen. Fra UiB deltar Ragna Aarli og Synne Sæther Mæhle.
Skjulte prosesser
Palmer Olsen skriver i en pressemelding at rettslige avgjørelser er underlagt strenge begrunnelseskrav, og at kravet til gjennomsiktighet og etterprøvbarhet står i sterk kontrast til det såkalte «Black box»-problemet i KI-teknologiene. Med dette menes at prosessene og algoritmene som KI-verktøyene baserer seg på, er skjulte og utilgjengelige.
Hovedpoenget i prosjektet er å se på om det er mulig å redusere dette motsetningsforholdet.
– Utviklingen innen KI-teknologien gjør det nå mulig å bruke KI til å understøtte juridisk arbeid. Per i dag har vi imidlertid ikke nok kunnskap om det er mulig å bruke teknologien som et hjelpemiddel til å ta avgjørelser som ikke bare er raske, men som også er riktige og godt begrunnet. Vi vet heller ikke nok om hvordan personene som til syvende og sist tar avgjørelsene blir påvirket av å samarbeide med KI-systemer, skriver Palmer Olsen.
Skatt og trygd
Professor Ragna Aarli forteller at de 12 millionene skal brukes over tre år.
– Dette handler helt grunnleggende om hvordan vi rettferdiggjør rettslige beslutninger. Vi går inn i noen konkrete områder der KI-teknologien allerede er så smått i bruk, og tar utgangspunkt i noen reelle avgjørelser.
– Hvilke områder er det?
– Det er i Skatteetaten og NAV. Vi har fått de juridiske direktørene fra begge virksomhetene med som rådgivere, og slik sørge for at prosjektet er i kontakt med det som faktisk skjer i den virkelige verden. Sammen med teknologene skal vi så prøve å harmonere teknologien med hva vi, i en rettsstat, forventer av begrunnelse bak et rettslig vedtak. Vi skal blant annet ta et utvalg avgjørelser fra disse områdene, og kode dem, og så sammenligne KI-resultatene med de ekte avgjørelsene.
– Hva skal dere konkret bruke de 12 millionene til?
– Prosjektet går over tre år, og pengene blir i hovedsak lønnsmidler til en stipendiatstilling i Bergen og to postdoktorer i København. I tillegg planlegger vi noen internasjonale konferanser, samt at vi har et visst rom for gjesteforskere. Metodemessig går vi her litt utenfor den tradisjonelle, rettsdogmatiske forskningen, ved at det blir en del empirisk arbeid, både med koding og intervjuer, forteller Aarli.
Søknadskompetanse
Dekan ved Det juridiske fakultet i Bergen, Karl Harald Søvig, mener tildelingen viser at forskningsmiljøene på fakultetet har tilpasset en ny hverdag, der konkurransen om forskningsmidler er hard.
– Tildelingene viser at fakultetet har blitt flinkere til å utforme søknader.
Tildelingen skjer i konkurranse med andre fag enn juss som bygger på andre metoder. Vi må jobbe ekstra for å få frem hvordan det rettslig interessante fortjener støtte, sier Søvig.
