Skatteklagenemnda er blitt altfor populær

Hanne Skaarberg Holen og Morten Platou i Thommessen har gjennomgått status i Skatteklagenemnda.  

Nemnda ble opprettet i 2016. Hensikten var å styrke skatteklagebehandlingen ved å samle de fem regionale skatteklagenemndene, Klagenemnda for utenlandssaker, Klagenemnda for storbedrifter og Klagenemnda for merverdiavgift i én, sterk nemnd.

Undersøkelsen er publisert i siste utgave av tidsskriftet Revisjon og Regnskap.

For mange saker

I stedet for å styrke saksbehandlingen, er nemnda blitt en flaskehals, viser undersøkelsen. Det ble budsjettert med en saksmengde på ca 2500 klager pr år, men fra sommeren 2017 til sommeren 2018 kom det nesten 4000, viser Holen og Platous undersøkelse.

– Det mest sentrale i våre funn er ressursmangelen. Den skaper store forsinkelser. Klager blir liggende ubehandlet i flere år, mens skatteyter i mellomtiden er nødt til å gjøre opp skatten. Det virker ganske systematisk at tyngre saker fort tar to år. Først tar det opp mot et år å behandle saken ved skattekontoret, og deretter tar det fort et år til i nemnda.

For å bøte på ressursmangelen, er det blitt vanlig at nemnda leier inn hjelp fra skattekontorene. Dermed er det i praksis ofte medarbeidere fra skattekontoret som utreder sakene for klageinstansen. I dag jobber 20 saksbehandlere fra de alminnelige skattekontorene fulltid for nemnda, selv om de hverken har skiftet stilling eller arbeidsplass.

Tre runder

– Hele poenget med en slik nemnd var jo å få en uavhengig behandling. Men når man så hyrer inn ressurser fra skattekontoret for å gjøre saksbehandlingen, så skaper dette en utfordring for uavhengigheten. Løsningen på dette har blitt at én fra nemndas sekretariat settes til å kvalitetssikre de innleide ressursenes arbeid, for å avverge eventuelle mistanker om manglende uavhengighet. Dermed blir det egentlig tre runder med behandling før saken kommer til nemnda – først ved skattekontoret, så av en ressurs utlånt fra skattekontoret til skatteklagenemndas sekretariat og så ved sekretariatets kvalitetssikring, sier Holen.

Ligger i kø

Leder av Skatteklagenemnda, Gudrun Bugge Andvord, forteller til Rett24 at det hovedsakelig er den lange liggetiden som skaper treghet, ikke selve saksbehandlingen.

– Veldig mye av dette er rett og slett at sakene ligger i kø. Selve nemnda er nok godt nok bemannet, men da vi startet opp i 2016 var ikke sekretariatet fullt ut bemannet. Da vi så overtok sakene fra de gamle nemndene, oppsto det derfor en stor restanse. I tillegg er det kommet inn flere saker enn det ble budsjettert med. Det antallet saksbehandlere vi har i dag, er antagelig for lavt for å kunne realitetsbehandle den saksmengden som foreligger.

– Hva mener du er svaret – flere saksbehandlere eller høyere terskel for realitetsbehandling?

– Det får være opp til andre å vurdere.

– Hva tenker du om at ansatte ved skattekontorene jobber for klageinstansen?

– Prinsipielt kan det være betenkeligheter knyttet til dette. Det bør neppe være en permanent måte å løse kapasitetsproblemer i sekretariatet på, særlig hvis det er behov for omfattende bistand, sier Andvord.