Det er «ikke til å nekte for at et slikt straffebud til en viss grad bryter med den tradisjonelle strafferettslige tenkning», skrev Justisdepartementet i høringsnotatet, som ble sendt ut i september.
Høringsfristen går ut ført i kveld, men allerede er det klart at flere sentrale instanser er negative til forslaget, som går ut på at man skal kunne straffes som serieovergriper uten at hver enkelt fornærmet blir identifisert.
Bakgrunnen er et initiativ fra daværende riksadvokat Tor-Aksel Busch, som for noen år tilbake slo alarm om at enkeltsaker var i ferd med å vokse seg så store at de kveler hele apparatet.
Sluker ressursene
Med et nytt straffebud mot serieovergrep håper man å kunne redusere behovet for å «forholde seg teknisk og formelt til et stort antall vedleggssaker, med tilhørende beslutninger om etterforsking og påtaleavgjørelser. I stedet vil etterforsking og iretteføring kunne avgrenses løpende innenfor rammene av én sak».
Særlig stort er problemet i de såkalte nettovergrepssakene, der antall fornærmede kan være skyhøyt. En inspeksjonsrapport etter tilsyn ved Øst politidistrikt viste at to store enkeltsaker på årsbasis la beslag på to tredeler av ressursene som er satt av til å etterforske seksuelle overgrep i politidistriktet. I den ene saken var det identifisert 468 fornærmede.
«Bestemmelsen vil stå i et visst spenningsforhold til det prinsipielle utgangspunktet om at det ved integritetskrenkelser foreligger minst like mange straffbare forhold som fornærmede», konstaterte departementet i høringsnotatet, foreløpig uten å ta stilling til selve forslaget.
Les: Vil innføre en helt ny type straffebud
Frykter for fornærmedes stilling
Denne innvendingen deles av Oslo statsadvokatembeter, som i deres høringsuttalelse frykter for fornærmedes stilling dersom forslaget blir gjennomført. Førstestatsadvokat Lars Erik Alfheim skriver at Oslo statsadvokatembeter er bekymret for at det vil oppleves negativt for fornærmede å bli «avspist» med at saken allerede er avgjort:
«Å bli møtt med at egen sak ikke har noen mulighet for å få en reell behandling i straffesakssystemet, bryter som allerede nevnt nokså fundamentalt med de rettighetene fornærmede har i dag og med grunnleggende rettshåndhevelseshensyn. (...) Vår vurdering er at et nytt straffebud som det foreslåtte verken er ønskelig eller hensiktsmessig.»
Hedmark- og Oppland statsadvokatembeter deler synet til kollegene i Oslo. Det samme gjør Oslo tingrett, mens Dommerforeningen fremhever at et slikt straffebud vil svekke tiltaltes mulighet for å innrette sitt forsvar, ettersom man vil måtte forholde seg til en tiltale som gjelder et kollektivt overgrep mot en lang rekke personer, fremfor en konkretisert tiltale og bevisoppgave.
Likestillings- og diskrimineringsombudet er bekymret for konsekvensene forslagene vil få for de fornærmedes opplevelse av anerkjennelse og rett til erstatning:
«Vi mener (...) at det som utgangspunkt er en oppgave for de ansvarlige myndigheter å avsette nok ressurser til å kunne etterforske og forfølge lovbrudd på en tilfredsstillende måte. Det må være den overordnede strategi for å løse kapasitetsutfordringene», skriver LDO.
Får også støtte
Ikke alle høringsinstansene er like negative. Borgarting lagmannsrett fremhever at et kollektivstraffebud kunne ha stor betydning både økonomisk og administrativt for domstolen, ved at tidsbruken i retten kan forkortes betydelig. Det samme pekes på av statsadvokatene i Buskerud, Vestfold Telemark, som fremhever at de teknologiske endringene skaper behov for nye verktøy:
«(...) elektronisk mellommenneskelig kontakt i et ikke-fysisk format vil fortsette i all uoverskuelig fremtid, og med en slik kommunikasjonsplattform vil muligheten til å nå et stort antall potensielle fornærmede følge rett etter. Således, med tanke på den betydelige ressursbruken nettovergrepssaker har vist seg å kreve, blir det mer riktig å spørre om tiden nå har kommet for å nyansere det prinsipielle utgangspunktet for integritetskrenkelser, hvor det tradisjonelt har vært like mange straffbare forhold som fornærmede, for at kartet i større grad skal kunne passe terrenget.»
Riksadvokaten og Advokatforeningens høringsuttalelser er ennå ikke levert.
.jpg.jpeg?quality=85)
