Det er «ikke til å nekte for at et slikt straffebud til en viss grad bryter med den tradisjonelle strafferettslige tenkning», skriver Justisdepartementet i forslaget, som ble sendt ut på høring i går.

Bakgrunnen er et initiativ fra daværende riksadvokat Tor-Aksel Busch, som for noen år tilbake slo alarm om at enkeltsaker var i ferd med å vokse seg så store at de kveler hele apparatet.

Med et nytt straffebud mot serieovergrep håper man å kunne redusere behovet for å «forholde seg teknisk og formelt til et stort antall vedleggssaker, med tilhørende beslutninger om etterforsking og påtaleavgjørelser. I stedet vil etterforsking og iretteføring kunne avgrenses løpende innenfor rammene av én sak».

Sluker ressursene

Særlig stort er problemet i de såkalte nettovergrepssakene, der antall fornærmede kan være skyhøyt. En inspeksjonsrapport etter tilsyn ved Øst politidistrikt viste at to store enkeltsaker på årsbasis la beslag på to tredeler av ressursene som er satt av til å etterforske seksuelle overgrep i politidistriktet. I den ene saken var det identifisert 468 fornærmede.

Forslaget om et straffebud mot serieovergrep utdypes med at slike nettovergrepssaker «kan sies å ha karakter av en pågående, sammenhengende virksomhet», der gjerningspersonen gjentar den kriminelle adferden overfor et stort antall fornærmede i en periode. Riksadvokaten har fremholdt at en slik bestemmelse vil «kunne gi en mer dekkende beskrivelse av fenomenet det er tale om» og «bidra til at man treffer mer presist kjernen i den straffbare virksomhet».

«Bestemmelsen vil stå i et visst spenningsforhold til det prinsipielle utgangspunktet om at det ved integritetskrenkelser foreligger minst like mange straffbare forhold som fornærmede», konstaterer departementet i høringsnotatet.

Luke ut fornærmede?

Men også andre typer saker enn serieovergrep på nett har svulmet ut av alle proporsjoner. Mest omtalt er kanskje Lime-saken, en sak Busch selv har trukket frem som skrekkeksempel:

Busch – Vi kan ikke ha saker som tar ett år i retten og halvannet år til domsskriving

For å få bukt med problemet, har en arbeidsgruppe nedsatt av Riksadvokaten kommet med flere konkrete forslag, og det er disse departementet nå har sendt på høring. Hovedpoengene er

  • Påtalemyndigheten skal i større grad kunne velge bort hvilke fornærmede straffeforfølgningen skal omfatte
  • Påtalemyndigheten skal i større grad kunne velge bort hvilke gjerningsmenn straffeforfølgningen skal omfatte
  • Påtalemyndigheten skal i større grad kunne velge bort hvilke lovbrudd straffeforfølgningen skal omfatte

Departementet skriver:

«Av hensyn til en hensiktsmessig utnyttelse av ressursene i politiet og påtalemyndigheten er det etter departementets syn nødvendig å avgrense hvilke subjekter og lovbrudd etterforskingen og den videre forfølgningen skal omfatte. I denne sammenheng mener departementet at det er grunn til å legge vekt på at avgrensning av sakenes omfang har en side til kravet om rimelig fremdrift, både av hensyn til siktede, fornærmede og samfunnet. Dersom en sak tar uforholdsmessig lang tid eller krever betydelige ressurser, kan andre saker og andre fornærmede bli skadelidende»

Annen oppfølging

En utfordring med å velge bort fornærmede, er at disse potensielt da vil miste muligheten til å forfølge sivile krav, eller få annen bistand. Om dette skriver departementet:

«Dersom enkelte fornærmede eller enkelte lovbrudd holdes utenfor forfølgningen, vil det kunne være aktuelt med andre former for støtte og oppfølging avhengig av sakens karakter og behovet til den enkelte fornærmede. Når det gjelder oppfølging utover det rent rettslige, eksisterer det i dag en rekke instanser som gir et tilbud til ofre for seksuelle overgrep.»

Departementet peker særlig på ordningen med Statens Barnehus, Støttesentrene for kriminalitetsutsatte og diverse lokale tiltak i kommunene.

Se hele høringsnotatet her