I forbindelse med implementeringen av et EU-direktiv om aksjonærengasjement, har Nærings- og fiskeridepartementet foreslått at børsnoterte selskaper ikke bare skal ha rett til å finne ut hvem aksjonærene er, men også en plikt.

Forslaget er basert på regjeringsplattformens målsetning om mer offentlighet rundt aksjeeiere.

Høringsfristen på forslaget gikk ut sist uke, og høringen viser at flere aktører mener forslaget vil innebære et omfattende arbeid for selskapene. NHO skriver i høringsuttalelsen at det etter deres antagelse vil dreie seg om 800.000 aksjeposter, med et ukjent antall fysiske personer som eiere.

«Alt i alt er vi ikke overbevist om at nytteverdien vil være stor av at selskapene skal innhente og offentliggjøre opplysninger om samtlige aksjeeiere», skriver NHO.

Norske aksjonærer er allerede registrert i aksjonærregisteret, men utenlandske eiere kan stå oppført med en forvalter av aksjene. Det betyr at den egentlige eieren kan være anonym. Selskapene og myndighetene har i dag rett til å få informasjon om hvem som er de egentlige eierne av slike poster, men med det nye forslaget vil selskapene få en plikt til å publisere slike data.

Går lenger enn EU

Flere aktører mener en slik plikt eventuelt bør begrenses til å gjelde kun de største aksjonærene i hvert selskap.

Finanstilsynet fremhever at forslaget går lenger enn hva som kreves etter det aktuelle EU-direktiver, og at det innebærer en utvidelse av offentlighetens tilgang til informasjon om eierstrukturer i norske selskaper som ikke er gjort i andre EØS-stater.

LO sier seg positiv til økt åpenhet, men «anser likevel at det er omstendigheter som tilsier at reglene ikke bør utvides til å gjelde utover det EU-regulativet tilsier».

Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag støtter forslaget, og peker på at 26 prosent av markedsverdiene på Oslo Børs i 2019 var eid gjennom forvalterkontoer. Det samme gjør Skattedirektoratet og Tax Justice Network.

Regjeringens forslag vil innebære offentliggjøring av eierinteressene til et stort antall privatpersoner. Datatilsynet har ikke levert noen merknader til dette.

I høringsnotatet lufter departementet også en tanke om at også nordmenn skal kunne eie gjennom forvalter, men dette er noe de varsler at man eventuelt vil komme tilbake til i en ny høring.

Se alle høringsuttalelsene her

Rett24 retter: I bildeteksten til en tidligere versjon av denne artikkelen sto det feilaktig at høringsforslaget var sendt ut av Finansdepartementet.