Det er konklusjonen i dommen Borgarting lagmannsrett avsa onsdag. Selskapet Skistar ble i 2021 ilagt et forelegg av Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter, men vedtok ikke dette. I fjor kom Buskerud tingrett, under dissens, til at Skistar var skyldig etter tiltalen, og nå er altså ankedomstolen kommet til samme resultat.
Bakgrunnen for ulykken var at det i forbindelse med NM i Alpint 2019, av hensyn til TV-produksjon og transport med trailere, ble bygget kunstig snøplatå i bunnen av en av bakkene. Bak og under platået lå en trafostasjon. En skikjører som trodde hun var på vei til heisen kjørte utfor kanten, traff trafostasjonen med hodet, og omkom.
Ingen varsling
Lagmannsretten skriver:
«Når snøplatået ble etablert på en slik måte tett i forkant av trafobygget med en lite visuell snøkant og en sterk helning på 26,9 grader og et fall på 3 til 4 meter, ble det av Skistar skapt en potensielt meget farlig anordning sentralt i skiløypen i dette området uten noen form for varsling eller sikringstiltak. Denne manglende varslingen/sikringen medførte etter lagmannsrettens vurdering en risiko for at selv skiløpere som holdt en relativ lav fart, ikke kunne oppdage faremomentet i tide. På denne måten ble det skapt en nærliggende og påregnelig risiko for kollisjon med trafobygget med betydelig skade og død som en potensiell konsekvens.»
Et vitne som meldte seg etter ulykken forklarte i retten at han, dagen før dødsulykken, uforvarende hadde kjørt ut over samme kant, og hoppet helt over trafostasjonen, før han krasjlandet på flatmark på andre siden.
– Kjerneområde for foretaksstraffen
Lagmannsretten finner det utelukket at ulykken ville skjedd dersom enkle sikringstiltak, som for eksempel stikkpinner, var blitt utført.
«Slik lagmannsretten ser det er vi her noe nær et kjerneområde for foretaksstraffen – når det er funnet bevist brudd på sikkerhetsvurderinger, manglende risikovurderinger og analyser og svikt i organiseringen og gjennomføringen av en forsvarlig internkontroll», heter det i dommen.
Foretaksstraffen settes til fem millioner kroner, i samsvar med aktors påstand. Den avdøde kvinnens foreldre tilkjennes 125.000 kroner hver i oppreisning, i tillegg til erstatning for økonomisk tap.
Vurderer Høyesterett
Forsvarer Anders Brosveet sier det er tre punkter som peker seg ut som mulige tema for en eventuell lovanvendelsesanke til Høyesterett.
– Det er for det første vurderingen av om uaktsomheten omfattet dødsfølgen, dernest vurderingen av om uaktsomheten var grov, og til sist hvorvidt feilvurderinger foretatt av ledere på lavere nivåer i organisasjonen kan danne grunnlag for oppreisningsansvar etter det såkalte organansvaret, sier Brosveet.
Han opplyser at Skistars primære innvending mot bevisvurderingen har vært at kvinnen, etter deres syn, ikke fulgte med på hvor hun kjørte.
– Det er en grundig skrevet dom på mange punkter, som legger vekt på at forulykkede ikke holdt uforsvarlig høy fart, men derimot kjørte sakte. Det lagmannsretten velger å hoppe over, og ikke kommentere i det hele tatt, er det forhold at nettopp fordi det gikk sakte, hadde forulykkede relativt god tid til å styre unna etter at skrenten og bygningen var synlig – hvis hun holdt oppmerksomheten i fartsretningen, sier Brosveet.
