–  Vi er svært overrasket og skuffet over at forslaget til statsbudsjett for 2022 ikke prioriterer midler til lyd- og bildeopptak av rettssaker. Manglende dokumentasjon av det som forklares av vitner og parter i tingrettene er en alvorlig svakhet med vårt rettssystem, sier direktør i Domstoladministrasjonen, Sven Marius Urke, i en pressemelding.

Siden 2016 har Domstoladministrasjonen hatt et prøveprosjekt gående, med opptak i utvalgte domstoler. Først gjaldt det kun Nord-Troms tingrett og Hålogaland lagmannsrett, men siden er det blitt utvidet til Jæren tingrett og Gulating lagmannsrett.

Annonse

Rådgiver/seniorrådgiver - Sekretariat for partnerdrapskommisjonen

Da koronamillionene satt som løsest i fjor, ble det bevilget 25 millioner kroner til å rulle innføre opptak landet rundt. Pengene kom på plass som et ledd i kompromisset mellom regjeringspartiene og FrP om domstolsreformen. Men nå er altså pengene borte igjen.

– Vi er skuffet fordi dette er et tema som har vært diskutert i bortimot 20 år uten at noen regjering har prioritert saken i budsjettene. Og vi er overrasket fordi vi trodde at budsjettavtalen mellom regjeringen og Fremskrittspartiet for budsjettåret 2021 hadde løst denne saken en gang for alle, sier Urke.

Må være varig

Han forteller at Domstoladministrasjonen har lagt til grunn at pengene var ment som en varig rammeøkning, som ville gjøre det mulig å gjennomføre tiltaket i alle domstoler innenfor en tidsramme på fire til seks år. 

– Nå viser det seg at bevilgningen er et engangsbeløp for budsjettåret 2021, og da er vi nesten tilbake til start. Nå har vi hatt et prøveprosjekt gående over flere år, vi har høstet erfaring og vi er klar til å implementere løsningen i alle domstoler uten videre utredninger og forsinkelser. Det vil bare være mulig dersom Stortinget viderefører bevilgningen på 25 millioner for 2021 som en varig rammeøkning for domstolene.

Millionene som i fjor ble satt av til nye dommerstillinger og digitaliseringsprosjektet, er videreført i neste års budsjett. Det samme er imidlertid også det tradisjonelle avbyråkratiseringskuttet.

– Den såkalte ABE-reformen har så langt påført domstolene et budsjettkutt på 100 millioner. For domstolene er dette et svært stort beløp, og disse kuttene har i vesentlig grad svekket domstolenes mulighet til omstilling og modernisering, sier Urke.

Så gjenstår det å se om det nye stortingsflertallet vil endre på prioriteringene.