Opplysningene i denne artikkelen er hentet fra Borgartings avgjørelse fra 18. september 2017. En anke til Høyesterett ble nektet fremmet. 

Asylsaken involverer fire barn og deres to foreldre. Det eldste barnet fikk allerede i 2009 oppholdstillatelse Norge, som enslig mindreårig asylsøker. Gutten var opplyste da å være 16 år gammel. Denne nå 26 år gamle mannen er ikke en del av saken i dag.

Annonse

Én søknad - to opphold: Er du vår nye arbeidsretts-trainee?

Juni 2012 søkte to av hans småsøsken asyl. De opplyste å være 13 og 15 år gamle.

En måned senere søkte mor og den minste av de fire barna asyl. Moren opplyste å være gift, og at de hadde oppholdt seg i Iran fordi de måtte flykte fra Taliban. Moren fikk i september 2012 midlertidig oppholdstillatelse fordi hennes mann etter det opplyste var forsvunnet, og fordi hun som enslig kvinne uten mannlig nettverk ikke ville være trygg i Afghanistan.

I desember 2012 søkte også ektemannen asyl i Norge. Søknaden ble i januar 2013 avslått. Grunnlaget var at det ikke i tilstrekkelig grad var sannsynliggjort en velbegrunnet frykt for forfølgelse knyttet til etnisitet, avstamming, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politisk oppfatning. Fire uker senere ble moren og barna varslet om at deres midlertidige oppholdstillatelse ble vurdert trukket tilbake.

I mars 2014 ble oppholdstillatelsen trukket tilbake, begrunnet i at kvinnen ikke lenger var enslig kvinne uten nettverk. En klage til Utlendingsnemnda ble avslått, og siden nektet omgjort flere ganger. I 2016 kom Oslo tingrett til at vedtaket om å nekte omgjøring var ugyldig. I 2017 kom Borgarting til motsatt resultat, slik at vedtaket om å nekte omgjøring var gyldig. En anke til Høyesterett ble ikke tillatt fremmet.

I Borgartings rettskraftige avgjørelse fra 2017 vurderer retten saken slik:

«Lagmannsretten har på bakgrunn av en samlet vurdering av bevisbildet kommet til at det ikke kan legges til grunn at (moren) er enslig og derved uten tilstrekkelig beskyttelse i hjemlandet. Dette gjelder selv om det lavere beviskravet om at asylforklaringen må fremstå som noenlunde sannsynlig, legges til grunn.

(...)

De midlertidige oppholdstillatelsene som ankemotpartene fikk, ble gitt under forutsetning av at (moren) var enslig kvinne uten mannlig nettverk i hjemlandet. Utlendingsdirektoratet tok i vedtaket forbehold om endrede forutsetninger. I vedtaket heter det:

"UDI vil gjøre spesielt oppmerksom på at søkerens tillatelse er gitt under forutsetning av at søkeren er enslig uten nettverk. Søkeren har opplyst at hennes mann er antatt forsvunnet. Dersom disse opplysningene i ettertid skulle vise seg å ikke medføre riktighet, kan tillatelsen trekkes tilbake, jf. utlendingsloven § 63."

Allerede i desember 2012 kom (ektemannen) til Norge og ble gjenforent med kone og barn. Etter lagmannsrettens mening kunne (moren) og barna etter dette ikke ha hatt noen beskyttelsesverdig forventning om å forbli i Norge. Dette ble de da også gjort oppmerksom på i forhåndsvarsel om tilbakekall av flyktningstatus og oppholdstillatelse fra Utlendingsdirektoratet 21. februar 2013.»

Lagmannsretten legger til grunn at moren er ved normal helse. Flere episoder med bevisstløshet i 2015 er i en epikrise fra sykehuset vurdert som funksjonelle og stress/situasjonsbetingede.

Retten viser til at Utlendingsnemnda i sine avgjørelser har lagt avgjørende vekt på «innvandringsregulerende hensyn, som tar sikte på å forhindre uthuling av asylinstituttet». Retten viser til at det er adgang til å vektlegge innvandringsregulerende hensyn ved vurderingen av EMK artikkel 8, og skriver:

«Etter lagmannsrettens vurdering må det anses legitimt å reagere med tilbakekall av midlertidige oppholdstillatelser i tilfeller hvor det foreligger varige og stabile endringer i de personlige forholdene som lå til grunn for tillatelsen, selv om dette kan få betydelige konsekvenser for dem som rammes. Ifølge vitneforklaring fra rådgiver i Utlendingsnemnda (...) har man i utlendingsforvaltningen et ønske om mest mulig likebehandling av asylsøkere. Det ville på denne bakgrunn være uheldig om afghanske familier som av strategiske årsaker ankommer landet på ulike tidspunkter, skal ha bedre muligheter for å få oppholdstillatelse i Norge enn familier som kommer til landet samlet og søker asyl her sammen.

Lagmannsretten har etter dette kommet til at det foreligger et rimelig forhold mellom tilbakekallet av (morens) oppholdstillatelse og den belastning tilbakekallet må anses å ha for utlendingen.»

Retten legger ut fra bevisførselen til grunn at barna vil ha gode forutsetninger for å kunne reetablere seg i Afghanistan, og skriver videre at den har funnet avgjørelsen vanskelig. Den blir likevel stående ved at tilbakekallet av oppholdstillatelsene til barna ikke kan kjennes ugyldige som stridende mot BK artikkel 3 om barns beste.

Borgarting legger til grunn at kvinnens mor, søster og nevø bodde i Kabul på vedtakstidspunktet, og at hun ikke har rimelig grunn til å frykte forfølgelse, og at hensynet til barnets beste er forsvarlig vurdert.

«At (barna) ikke kan bebreides for den situasjonen de har kommet i, er av betydning, men kan ikke være avgjørende», heter det i dommen.

Moren og de tre minste søsknene ble pågrepet sist uke, og satt på fly retning Kabul. Moren skal ha blitt bevisstløs ved pågripelsen, og var bevisstløs under transporten til Istanbul. På grunn av helsetilstanden ble hun returnert til Norge søndag.

De tre søsknene, som nå er 22, 20, og 16 år gamle, skal ifølge NTB også returneres til Norge fra Istanbul, etter at afghanske myndigheter ikke godtok returen av dem. Uttransporten ble derfor stanset, meldte Politiets utlendingsenhet (PU) mandag kveld.

Dommen fra Borgarting finner du her (krever innlogging).