Bakgrunnen for saken Hordaland tingrett avgjorde i januar, er en mann som for ti år siden ringte rundt og advarte kvinner om en mann han mente var ute etter å utnytte dem. Mannen han advarte dem mot hadde på et tidspunkt vært sammen med «varslerens» eks-samboer.

Adferden var av en slik karakter at mannen til slutt ble kontaktet av politiet og bedt om å slutte med telefonene, fordi han ble oppfattet som ubehagelig og skremmende.

Annonse

To dommerembeter i Norges Høyesterett

«Regelrett gal»

Seks år senere, i 2020, kom det til en sivil sak om tilbakekall av mannens våpenlisens. I den anledning ble politiets operative logg fra 2014 fremlagt. Dermed fikk mannen innsyn i at politiet den gangen hadde loggført ham «regelrett gal på telefonen», som «psykisk syk, paranoid» og med «forvrengt virkelighetsoppfatning».

Hvilken tjenestemann som hadde gjort disse notatene, var imidlertid sladdet i det dokumentet han fikk innsyn i. Det er denne sladden som nå er stridens kjerne. «Varsleren» oppfatter skildringene fra PO-loggen som krenkende, og vil ha identiteten til den som noterte dem.

Anker

Dette ga POD ham avslag på, under henvisning til at den som er registrert i PO-loggen ikke har rett til innsyn i opplysninger om andre enn seg selv. Hordaland tingrett var imidlertid ikke enig, og kom like over nyttår til at mannen ikke kan nektes innsyn i tjenestemannens identitet.

«Berre gjennom ei slik tolking vil den registrerte kunne kontrollera om handsaminga av opplysningane er i samsvar med lova, og om dei registrerte opplysningane er riktige. Som nemnd i førearbeida, er innsynsretten ein sentral rett av personvernlovgjevinga», skrev tingretten.

Nå har staten anket dommen, og i ankesaken vil det bli fokus på EUs personverndirektiv, opplyser POD.

EU-retten

– Anken er begrunnet i at Politidirektoratet mener at rettsanvendelsen i tingrettsdommen er feil. Vi har i anken særlig fokusert på sammenhengen i EUs personvernregelverk for å underbygge vårt standpunkt, herunder betydningen for tolkningen av politiregisterloven § 49 annet ledd, skriver leder for juridisk stab i Politidirektoratet, Kristine Langkaas, i en epost til Rett24.

Etter politiregisterloven kan innsyn i opplysningen «om seg selv» bare nektes dersom det er nødvendig av hensyn til

  • kriminalitetsbekjempelsen,
  • nasjonal og offentlig sikkerhet,
  • gjennomføring av strafferettslige reaksjoner,
  • vern av andre personer enn den registrerte, eller
  • mottakerorganets lovpålagte kontrolloppgaver.

Hordaland tingrett la til grunn at det ikke finnes noen rettspraksis som gir retningslinjer for hva som er innbefattet i begrepet opplysninger «om seg selv».