– Om dette tillates, vil det aldri være mulig å få rettskraftig dom i saker som dette, ettersom staten alltid vil kunne fatte et nytt vedtak rett før eller rett etter at dom er avsagt.

Det sa miljøorganisasjonenes prosessfullmektig, Jenny Sandvig, i skranken i Høyesterett onsdag. Bakgrunnen er en problemstilling som har oppstått ganske kort tid forut for forhandlingene i den svært prinsipielle klimasaken, som for tiden forhandles i storkammeret.

Les: Staten foran storkammersaken: – Forrykker forholdet mellom domstolene og de andre statsmaktene

Annonse

Legal Officer - State Aid

Sted: Brussels

Søknadsfrist: 2026-09-27

Nytt vedtak i vår

Poenget er grovt sagt at staten, som en konsekvens av at lagmannsretten i fjor kjente de omstridte PUD-vedtakene ugyldig på grunn av manglende klimautredning, har behandlet vedtakene en gang til. Det skjedde i en kongelig resolusjon vedtatt i mai. Her mener staten å ha reparert de feilene lagmannsretten påpekte. Og konklusjonen i den nye behandlingen ble – kanskje ikke overraskende – at utbyggingen kan fortsette.

Staten argumenterer nå med at de gamle vedtakene, som ble kjent ugyldige i underinstansene, ikke lenger er relevante, om de ikke leses i sammenheng med resolusjonen fra nå i vår.

Et slikt syn har klimaforkjemperne motsatt seg. De viser til at staten gjorde noe lignende i Førdefjord-saken, der man i underveis endret begrunnelsen for hvorfor gruveavfallet skal dumpes i sjøen. Opprinnelig var begrunnelsen økonomisk, men etter at EFTA-domstolen underkjente dette som argument, er et nytt vedtak blitt begrunnet i beredskap og Europas behov for kritisk titanråstoff.

I Førdefjord-saken aksepterte ikke Høyesterett at denne endrede begrunnelsen kunne brukes på det gamle vedtaket. Klimaforkjemperne mener det samme må gjelde i klimasaken, og at Høyesterett derfor må se bort fra den resolusjonen departementet kom med i vår.

Endrer påstanden

Staten svarer med å si den verserende saken da ikke vil gi noen mening, ettersom den da kun vil dreie seg om eventuelle feil i et vedtak som ikke lenger er relevant. Under forhandlingene i storkammeret har flere dommere stilt spørsmål til partene om akkurat dette. En mulighet, som staten har etterlyst helt siden i vår, er at 2026-vedtaket trekkes inn i klimaorganisasjonenes påstand overfor Høyesterett.

På slutten av rettsdagen onsdag, ble det klart at miljøorganisasjonen ikke vil være med på å utvide søksmålet til å inkludere gyldigheten av 2026-resolusjonen.

Det fikk staten til å replisere at den, som svar, vil nedlegge påstand om at saken heves på manglende rettslig interesse. Staten varslet allerede i forrige uke at dette var et potensielt utfall. I et prosesskriv fra 17. august skrev regjeringsadvokaten:

«For sin del vil staten ellers legge til grunn at en dom på ugyldighet for 2024-beslutningene ikke vil ha konkrete rettsvirkninger, siden eventuelle mangler ved de opprinnelige vedtakene fra 2021 og 2023 uansett er reparert ved resolusjonen fra 2026. Dersom dette bestrides, må det i så fall skje ved nytt søksmål.

Dersom ankemotpartene ikke ønsker å bringe inn gyldigheten av 2026-beslutningen som et nytt krav i saken etter § 30-3 første ledd jf. § 29-4 annet ledd, må saken etter statens syn altså heves, ettersom den rettslige interessen etter tvl. § 1-3 er bortfalt.»

Onsdag gjorde staten alvor av dette, og innleverte et prosesskrift der det heter:

«Vi konstaterer etter ankemotpartenes hovedinnlegg at de fortsatt ikke ønsker å trekke inn gyldigheten av 2026-resolusjonen som et nytt krav i saken, heller ikke som en subsidiær påstand, slik man i sin tid gjorde med 2024-beslutningen for lagmannsretten. Fra statens side beklager vi det. Det skaper etter vårt syn en rekke unødige prosessuelle spørsmål, som kunne vært enkelt unngått – og vi klarer heller ikke helt å se hvilke reelle motargumenter som skulle være mot å trekke inn 2026-beslutningen, og få den også prøvet – med de avklaringer det vil kunne gi.»

Annonse

Advokat/-fullmektig innen konkurranserett

Sted: Oslo

Søknadsfrist: Snarest

– Ikke et vedtak

I skranken i Høyesterett redegjorde Jenny Sandvig i går for hvorfor 2026-vedtaket, etter deres syn, er irrelevant. Et hovedpoeng er at staten etter deres syn verken kan reparere eller omgjøre det opprinnelige vedtaket uten først å erkjenne at de eldre vedtakene var ugyldige. Hun fremholdt også at Høyesterett da ville ende med å vurdere vedtaket i første instans, ettersom resolusjonen ikke eksisterte da lagmannsretten behandlet saken.

Miljøorganisasjonene viser også til hva Høyesterett uttalte om den lignende problemstillingen i Førdefjord-dommen, der førstvoterende skrev:

«Som det går frem av min gjennomgåelse, har resolusjonen fra 2025 verken supplert eller reparert tillatelsene på en måte som medfører at behovet for rettsavklaring er gått tapt. Jeg tilføyer at organisasjonenes interesse i saken er av prinsipiell karakter, og ikke bare knyttet til det gruveprosjektet som saken direkte gjelder.»

Staten mener dette arter seg annerledes i denne saken, og svarer:

«Dersom Høyesterett likevel skulle anse at det i vår sak foreligger en «prinsipiell interesse» i å prøve fortidig saksbehandling isolert sett, blir konsekvensen av dette at en dom fra Høyesterett i storkammer bare er egnet til å gi en begrenset avklaring, og ingen reell praktisk konsekvens, all den tid man ikke prøver gyldigheten av resolusjonen fra 2026.»

Sandvig mener resolusjonen fra 2026 er ikke er et vedtak, og står på at det ikke kan være tvistegjenstand på dette stadiet i saken.

– Staten har heller ikke bedt om samtykke fra Høyesterett til å trekke den inn som et nytt påstandsgrunnlag for gyldighet i saken. Hensynet til flerinstansbehandling taler mot at Høyesterett prøver resolusjonen i første instans. Resolusjonen reiser også omfattende nye bevismessige og sakkyndige spørsmål, som det ikke vil være forsvarlig å prøve uten direkte bevisførsel eller ankeadgang.

Torsdag er fjerde og siste dag med forhandlinger i Høyesterett i denne saken.