To og et halvt år er gått siden Regjeringen slo sammen en lang rekke nemnder til den nye Skatteklagenemnda. Hensikten var å styrke skattebetalernes rettssikkerhet.  I forbindelse med etableringen uttalte finansminister Siv Jensen at «det er viktig at klagebehandlingen ikke tar for lang tid, og at klagen blir behandlet av en kompetent og uavhengig nemnd».

Det viser seg at nemnda kanskje er i overkant uavhengig for statens smak. Nylig gikk i hvert fall Finansdepartementet for andre gang til domstolene for å få kjent nemndas vedtak ugyldig.

Staten vant sist

Første gang statens saksøkte nemnda, endte i fjor med seier for staten i Oslo tingrett. Da gjaldt det spørsmålet om fradrag for inngående merverdiavgift på transaksjonskostnader i forbindelse med salg av aksjer i et eiendomsselskap. Nemnda valgte å legge avgjørelsen til grunn uten å anke den videre.

Nå gjelder saken tilsvarende fradragsrett for salg av bygninger.

Bakgrunnen for striden, er at fradragsretten for transaksjonskostnader de senere år er blitt strammet inn, blant annet gjennom den såkalte Telenor-dommen i Høyesterett. 

Tilbakevirkende kraft

Wiersholm-advokat og medlem av nemnda, Maj Hines, mener staten forsøker å gi en endret praksis tilbakevirkende kraft.

– Skatteetaten har i tidligere uttalelser eksplisitt uttalt at det foreligger fradragsrett dersom det er på det rene at bygningen har vært brukt i avgiftspliktig virksomhet. Som følge av innstrammingen i fradragsretten for transaksjonskostnader de senere år, har de nå ombestemt seg. Et særlig interessant aspekt ved det nye søksmålet, er at fradragene gjelder perioden før den senere tids rettsavgjørelser om avskåret fradragsrett for transaksjonskostnader ved kjøp/salg av aksjer, og før Skatteetaten i egne uttalelser strammet inn praksis for driftsbygninger, sier Hines.

I forbindelse med behandlingen av klagesaken i nemnda, skrev Hines:

«Når Skattedirektoratet tilbakekaller tre tidligere uttalelser som er avgitt i løpet av en periode på 12 år, og samtidig uttaler at den «nye» uttalelsen er en «..redegjørelse for en rettsavklaring», mener jeg dette taler for et tidsskille i etatens rettsoppfatning. Jeg mener at dette tidsskillet bør være avgjørende for når rettstilstanden tidligst kan anses endret til ugunst for skattepliktige. Også hensynet til forutsigbarhet for de næringsdrivende tilsier en slik løsning».

Hines understreker at hun ikke kjenner detaljene i søksmålet.

Snever adgang

Finansdepartementet bekrefter overfor Rett24 at det er i alt fem vedtak fra Skatteklagenemnda som det nå er tatt ut søksmål om gyldigheten av.

– Sakene gjelder fradragsrett for merverdiavgift på anskaffelser av rådgivnings- og eiendomsmeglertjenester for salg av fast eiendom som tidligere har vært benyttet i avgiftspliktig virksomhet. Departementet mener at vedtakene er i strid med merverdiavgiftsloven og grunnleggende avgjørelser fra Høyesterett. Adgangen til å ta ut søksmål mot Skatteklagenemnda er snever. Departementet har likevel besluttet å benytte søksmålsadgangen av hensyn til Høyesteretts rettsavklarende rolle som blant annet skal sikre forutberegnelighet og likebehandling. Det er ikke naturlig å kommentere saken nærmere før den har fått sin endelige avklaring i domstolene, opplyser departementet i en epost.

Ikke berammet

Skatteklagenemnda leder, advokat Gudrun Bugge Andvord, opplyser at nemnda knapt har rukket å få stevningen forkynt, og at tilsvarsfristen ikke er gått ut. 

– Hvor vanlig er det at staten saksøker sin egen nemnd?

– Det er ikke helt vanlig, men det er skjedd før. Men det er viktig å understreke at dette er i tråd med lovens ordning. Hvis nemnda har truffet et vedtak som staten ønsker å få overprøvd, så kan departementet gå til domstolene. Og da er det nemnda som er saksøkt. I andre forvaltningsvedtak er det andre løsninger, men dette er slik søksmålsadgangen er regulert i skatteforvaltningsloven kapittel 15, sier Andvord.

Søksmålene gjelder Skatteklagenemndas avgjørelser i sakene nr. NS 59/2018, NS 60/2018, NS 61/2018, NS 88/2018 og NS 97/2018. Tre av disse vedtakene finner du her.