Som en del av sikkerhetsplanene for det nye regjeringskvartalet, har staten ekspropriert flere tilstøtende eiendommer rundt de kommende bygningene.
En konsekvens av dette, er at den gamle, vernede bygningen som inntil nylig huset Deichmanske bibliotek, ikke kan brukes som normalt. Blant annet vil alle kjøretøyer som leverer varer, og all innendørs parkering, måtte kjøre gjennom en kontrollsluse.
Bygningen ble i 2020 solgt til Møller Eiendom for 245 millioner kroner. Oslo kommune mener imidlertid at den kunne fått langt mer, om det ikke var for sikkerhetstiltakene.
Les: Oslo vil kreve inntil 60 millioner i erstatning etter ekspropriasjon ved Deichmanske
Ber om avvisning
Staten vil ha saken avvist, ettersom selve Deichmanske-bygningen ikke er ekspropriert. Staten aksepterer ikke at man som hovedregel skal ha krav på erstatning for ulemper som påføres tilstøtende eiendommer.
Da Oslo tingrett behandlet avvisningsbegjæringen i høst, kom den til at det avgjørende spørsmålet må være om de eksproprierte arealene og Deichmann-eiendommen inngår i én driftsenhet, eller drives som én enhet, eller at det er en nær tilsvarende sammenheng i driften mellom de to.
«Tingrettens rettsanvendelse innebærer at terskelen for hva som er «én eiendom» senkes, noe som innebærer en økt og ugrunnet forskjellsbehandling av nære naboer», anførte staten i ankesaken. Uten hell, for å er Borgarting lagmannsrett kommet til samme konklusjon. og skriver:
«Det må etter lagmannsrettens syn tillegges betydelig vekt at de eksproprierte arealene er helt sentrale for å kunne bruke Deichman-eiendommen, ved at de er nødvendige for å få tilgang til vareleveringen og hovedinngangen. På grunn av vernebestemmelser er det ikke adgang til å endre dette. Lagmannsretten legger også betydelig vekt på den fysiske nærheten mellom arealene, og viser til at deler av parsell 1 går kant i kant med Deichman-bygningen og må sies å utgjøre en naturlig del av bygningens inngangsparti. Dette indikerer en slik driftsmessig sammenheng at det er naturlig å betrakte Deichman-eiendommen som «attverande eigedom» etter vederlagsloven § 8.»
– Det foreligger en verdivurdering fra 2019 hvor verditapet som følge av perimetersikringen er anslått til å ligge i området 40 til 60 millioner. Kommunen har imidlertid ikke tatt endelig stilling til det samlede kravets størrelse. Dette er forhold som vil bli vurdert nærmere i forbindelse med hovedsaken, uttalte Johannes Alois Eriksen fra Kommuneadvokaten i Oslo til Rett24 i forbindelse med tingrettsbehandlingen.
Budkrig
Det er foreløpig ikke besluttet hvorvidt staten vil anke kjennelsen om dette prosessuelle spørsmålet, opplyser advokat Karen Mellingen fra Regjeringsadvokaten.
– Staten registrerer at lagmannsretten mener at gamle Deichman og gatene utenfor er samme eiendom, selv om det er ulike gårdsnumre som ikke er drevet som én enhet av Oslo kommune. Statens syn er fortsatt at gamle Deichman er en helt annen eiendom enn de eiendommer som skjønnssaken gjelder, og at Deichman-eiendommen ble solgt viser også dette. Det er lite rettskilder om hvilke krav det er anledning til å fremme i skjønnssaker, men det blir en totalvurdering om staten skal anke mot Oslo kommune.
Forutsatt at avgjørelsen blir stående, blir det altså hovedforhandling om statens eventuelle ekstraregning ved ekspropriasjonen. Deichmanske ble kjøpt av Møller Eiendom etter en voldsom budrunde, der summen til slutt endte nesten 200 millioner kroner over prisantydning.
– Vi vil at det skal være et bygg som er tilgjengelig for hele befolkningen, som en slags storstue for hele Oslo, sa administrerende direktør Andreas Jul Røsjø til E24 etter salget.
Det 12.500 kvadratmeter store bygget hadde en prisantydning på 58 millioner kroner, men ble etter en budrunde med 13 aktører solgt for 245 millioner kroner.
Kjennelsen finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)