Som en del av sikkerhetsplanene for det nye regjeringskvartalet, har staten ekspropriert flere tilstøtende eiendommer rundt de kommende bygningene.
En konsekvens av dette, er at den gamle, vernede bygningen som inntil nylig huset Deichmanske bibliotek, ikke kan brukes som normalt. Blant annet vil alle kjøretøyer som leverer varer, og all innendørs parkering, måtte kjøre gjennom en kontrollsluse.
Bygningen ble i fjor høst solgt til Møller Eiendom for 245 millioner kroner. Oslo kommune mener imidlertid at man kunne fått langt mer om det ikke var for sikkerhetstiltakene, og at dette må inngå i verdifastsettelsen når staten eksproprierer tilstøtende eiendom.
Ber om avvisning
– Det foreligger en verdivurdering fra 2019 hvor verditapet som følge av perimetersikringen er anslått til å ligge i området 40 til 60 millioner. Kommunen har imidlertid ikke tatt endelig stilling til det samlede kravets størrelse. Dette er forhold som vil bli vurdert nærmere i forbindelse med hovedsaken, sier Johannes Alois Eriksen fra Kommuneadvokaten i Oslo.
Staten mener på sin side at et eventuelt verditap på Deichmanske ikke hører hjemme i ekspropriasjonsskjønnet. Staten peker for det første på at bygningen ligger på et annet gårds- og bruksnummer enn de eksproprierte eiendommene. Staten aksepterer dessuten ikke at man som hovedregel skal ha krav på erstatning for ulemper som påføres tilstøtende eiendommer:
«Den klare hovedregel er tvert om at når en eiendom er en annen eiendom enn den det er ekspropriert fra, kan det ikke fremmes krav knyttet til denne i ekspropriasjonsskjønnet», skriver staten i en avvisningsbegjæring til Oslo tingrett.
Oslo tingrett mener det avgjørende spørsmålet må være om de eksproprierte arealene og Deichmann-eiendommen inngår i én driftsenhet eller drives som en enhet, eller at det er en nær tilsvarende sammenheng i driften mellom de to.
– Avgjørende infrastruktur
Svaret på sistnevnte er ja, mener Oslo tingrett, som legger stor vekt på den nære fysiske sammenhengen mellom de eksproprierte parsellene og Deichman-eiendommen. Retten peker på at de eksproprierte arealene inneholder avgjørende infrastruktur for det eksisterende bygget, og at bygget, som følge av fredning, ikke kan tilpasses de nye forholdene.
Retten mener også at prosessøkonomiske hensyn taler for at saken ikke skal avvises. Tingretten skriver:
«En eventuell erstatning for slik ulempe vil ikke skulle tas fra noen avgrenset «pott» som kommunen dermed får fortrinn til, og kommunens sak kan – tvert om – tjene som pilot eller prøveklut for andre naboer, som dermed bedre vil kunne forutberegne sin rettsstilling og prosessrisiko, og kanskje spare både seg selv og staten for unødig prosess.
Retten mener det må tillegges en viss vekt også at ekspropriaten er kommunen, som forvalter av interessene til Oslos innbyggere, og at eksproprianten er staten, som eksproprierer som forvalter av interessene til den bredere gruppen av statens innbyggere. Det er ikke nødvendigvis verken urimelig eller tilfeldig at kostnaden for å prøve hva som gir full erstatning i et tilfelle som dette faller på den bredere kretsen av statens innbyggere.»
Solgt etter budkrig
Forutsatt at den enn så lenge ikke rettskraftige avgjørelsen blir stående, bærer det med andre ord mot hovedforhandling om statens eventuelle ekstraregning.
I så fall er det ikke veldig dristig å anta at staten vil peke på hva som faktisk ble den endelige salgssummen. Møller Eiendom kjøpte nemlig bygningen nesten 200 millioner kroner over prisantydning – fullt vitende om de begrensningene som den fremtidige sikkerhetssonen vil medføre.
– Vi vil at det skal være et bygg som er tilgjengelig for hele befolkningen, som en slags storstue for hele Oslo, sa administrerende direktør Andreas Jul Røsjø til E24 etter salget.
Det 12.500 kvadratmeter store bygget hadde en prisantydning på 58 millioner kroner, men ble etter en budrunde med 13 aktører solgt for 245 millioner kroner.
