Familien kom til Norge fra Afghanistan i 2011, og har blant annet et barn som er født her. I 2012 ble de gitt midlertidig oppholdstillatelse, men i 2014 ble denne trukket tilbake. Dette fordi de familieforholdene som hadde begrunnet flyktningestatusen var bortfalt.
Spørsmålet Høyesterett nå har behandlet, er om dette tilbakekallet var i strid med retten til respekt for privatlivet etter Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8.
Familien anførte at tilbakekallet var ugyldig, ettersom deres lovlige opphold i landet er i seg selv var tilstrekkelig til at de nå er å anse som «settled migrants», i EMK artikkel 8s forstand.
Staten mente på sin side at man under en midlertidig oppholdstillatelse ikke kan opparbeide seg status som «settled migrant», og at familien derfor ikke har etablert et EMK-beskyttet privatliv i Norge.
Lite praksis
Førstvoterende Knut Kallerud gjennomgår Strasbourgs praksis rundt bestemmelsen, og finner at det normalt skal mye til for at EMD etablerer EMK-vernet privatliv dersom oppholdet ikke er formalisert:
«Etter min oppfatning må det etter dette kunne legges til grunn at ordinære midlertidige tillatelser som gis for et begrenset tidsrom, regulært ikke vil kunne gi grunnlag for vern etter artikkel 8. Et naturlig utgangspunkt ved denne vurderingen er etter mitt syn det jeg tidligere har fremhevet om at EMK ikke gir noen rett til innvandring. Hvis også en midlertidig og formålsbestemt tillatelse ga grunnlag for å etablere et konvensjonsbeskyttet privatliv, ville det ha inngripende konsekvenser for statenes rett til å regulere innvandringen.
Ut fra gjennomgangen av konvensjonspraksis og de mer generelle synspunktene jeg har tatt til orde for, blir utgangspunktet for bedømmelsen etter norsk rett dette:
En midlertidig oppholdstillatelse gitt i medhold av utlendingsloven § 60 til utlendinger med flyktningstatus gir i alminnelighet ikke grunnlag for å etablere et privatliv som er beskyttet etter artikkel 8.»
– Harde bud
Direktør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, Adele Matheson Mestad, forteller at det lenge har vært uklart når en utlending har utviklet så sterke bindinger til et land at vedkommende har utviklet et vern av sitt privatliv i Norge etter EMK artikkel 8.
– Høyesterett sier her at midlertidige oppholdstillatelser normalt ikke vil gi grunnlag for et slikt vern. I denne saken får dette som følge at barn som har tilbrakt store deler av sin oppvekst i Norge, og har liten tilknytning til sitt hjemland, likevel kan nektes videre oppholdstillatelse. Dette er harde bud, men reflekter vel i stor grad EMDs linje om at statene har et stort politisk handlingsrom til å innrette egen asyl- og innvandringspolitikk, sier Matheson Mestad.
Familiens prosessfullmektig, Torbjørn Kolås Sognefest, forteller at familien er skuffet.
– Du kan jo tenke deg selv. Mor og datter har vært her siden 2011. Sønnen er født her, og har aldri sett et annet land. Vi vurderer å klage dette til Strasbuorg, sier Sognefest.
Dommen er i tråd med lagmannsrettens vurdering.
.JPG.jpeg?quality=85)
.jpg.jpeg?quality=85)
.JPG.jpeg?quality=85)