Da revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem i vår, ble det klart at regjeringen har trykket på pauseknappen for det enorme skipstunnelprosjektet ved Stad. En ny analyse anslår at prisen har økt fra opprinnelig 4 milliarder kroner til over 7 milliarder.
Som en følge av dette har Nærings- og fiskeridepartementet bedt om at arbeidet med tvangsinnløsningen av de berørte eiendommene blir stilt i bero frem til Stortinget har behandlet ny sak om skipstunnelen. Dette har berørte grunneiere motsatt seg. Saken skal behandles på nytt i Stortinget til høsten, i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.
Medhold i tingretten
Før sommeren ga Sogn og Fjordane tingrett staten medhold i at saken skulle stanses. Tingretten mente regjeringens oversendelse av finansieringen til Stortinget for ny behandling oppfyller vilkåret i tvisteloven § 16-18. Etter denne bestemmelsen kan retten stanse en sak dersom «utfallet helt eller delvis avhenger av et rettsforhold som vil bli bindende avgjort i en annen sak».
Nå har Gulating lagmannsrett behandlet grunneiernes anke, og kommet til motsatt resultat. Gulating skriver:
«Lagmannsretten er ikke enig i denne lovanvendelsen. Lagmannsretten kan ikke se at Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2024 vil medføre en bindende avgjørelse av et spørsmål som det er grunn til å anta at tingretten må ta prejudisiell stilling til i skjønnssaken.
Det er uklart hva som blir utfallet av Stortingets budsjettbehandling til høsten. Det kan eksempelvis tenkes at tunnelen får fortsatt finansiering, at det landes på en mellomløsning hvor det gis penger til fortsatt planlegging eller at det ikke gis noe finansiering til prosjektet i dette statsbudsjettet. Et budsjettvedtak innebærer ingen endelig avgjørelse av om skipstunnelen skal bygges eller ikke, og det er ikke uvanlig at det er usikkerhet knyttet til finansieringen av ulike samferdselsprosjekter. Det er slik lagmannsretten ser det er det ikke knyttet «positiv rettskraft» til et statsbudsjettvedtak, jf. Høyesteretts formulering i HR-2013-2607-U avsnitt 16.»
– Stor belastning
Prosessfullmektig for grunneierne, Lars Inge Ørstavik, sier ekspropriasjonsskjønnet er en svært tung psykisk belastning for grunneierne.
– Vår part har behov for rettsavklaring fra domstolen. Det er en stor belastning for disse å ikke kunne disponere hus og hjem uten under trussel om ekspropriasjon fra statens side, og mener det er uakseptabelt om staten skal få utsette domstolsprøvingen av et foreliggende ekspropriasjonsvedtak, fordi staten nå ikke er helt sikker på om man skal bygge skipstunnel eller ikke, sier Ørstavik.
Staten har på sin side argumentert for at finansieringen av skipstunnelprosjektet vil bli «bindende» avgjort ved behandlingen av statsbudsjettet for 2024, ettersom utfallet vil være avgjørende for om skipstunnelen skal bygges, og dermed hvorvidt ekspropriasjon skal gjennomføres.
Opphever
I kjennelsen fra Gulating peker retten på at spørsmålet om finansiering ikke er avgjørende for om det skal gjøres en ekspropriasjon, og at selv om domstolene skulle komme til at ekspropriasjonsvedtaket er gyldig, så har ikke eksproprianten noen plikt til å gjennomføre ekspropriasjonen. Og videre:
«Det er imidlertid nærliggende at budsjettvedtaket får stor reell betydning for Kystverkets vurdering av om de skal fortsette skjønnsprosessen og eventuelt det senere spørsmålet om ekspropriasjonen faktisk skal gjennomføres. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig til at utfallet av skjønnssaken «helt eller delvis avhenger av et rettsforhold som vil bli bindende avgjort i en annen sak», jf. tvisteloven § 16-18 første ledd.»
Tvisteloven åpner subsidiært for at skjønnssaken kan stanses dersom «tungtveiende grunner» taler for det. Ettersom dette ikke var vurdert av tingretten, da det prinsipale grunnlaget førte frem, opphever lagmannsretten tingrettens kjennelse.
Kjennelsen finner du her.
