.png)
Etter det voldsomme bruddet mellom Advokatfirmaet Rogstad og firmaets tidligere styreleder Steingrim Wolland, gikk Wolland til sivilt søksmål mot firmaet. Et av de sentrale spørsmålene var hva Rogstad skulle betale for å løse Wolland ut fra hans eierandel på 25 prosent i selskapet.
Verken Oslo tingrett eller Borgarting lagmannsrett var enig i Wollands anførsel om at verdien av aksjene i Rogstad skulle settes til over fire millioner kroner, basert på avkastning.
Løsningssummen landet i stedet på 108.000 kroner, basert på bokført egenkapital.
Vil ha gjenåpning
Wolland har siden begjært dommen gjenåpnet. I begjæringen pekte han på at Rogstad gikk 5,2 millioner i overskudd i 2024, og anførte at lagmannsretten dermed tok feil i sin verdivurdering. Han anførte også at et sakkyndig vitne hadde forklart seg uriktig. Wollands argumenter ble behandlet av Eidsivating lagmannsrett, som i desember nektet gjenåpning.
«Det er intet i Borgarting lagmannsretts vurderinger som tilsier at lagmannsretten utelukket at selskapet kunne gå med overskudd», skrev Eidsivating, som heller ikke fant andre grunnlag for gjenåpning.
Denne kjennelsen anket Wolland så videre til Høyesterett. Sist uke kom svaret fra ankeutvalget. Det lød:
«Høyesteretts ankeutvalg kan nekte en anke fremmet dersom den ikke reiser spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, og heller ikke andre forhold taler for at anken bør prøves, jf. tvisteloven § 30-5. (...) Ankeutvalget finner enstemmig at anken nektes fremmet.»
– Jeg skvatt da jeg så kjennelsen. Èn ting er å overse en lovregel, men at ikke èn av tre høyesterettsdommere intuitivt skjønte at spørsmålet om gjenåpning ikke har noe som helst med hvilken betydning saken har for andre enn partene, er ikke til å tro, sier Wolland.
Skoghøy er enig
Lovregelen han mener Høyesterett har oversett, er tvisteloven § 31-8, om behandling av gjenåpninsbegjæringer. Denne bestemmelsen lyder:
«Begjæringen om gjenåpning behandles etter reglene om anke over beslutninger og kjennelser så langt disse passer. § 30-5 og § 30-9 annet ledd får ikke anvendelse.»
Wollands poeng er at dersom § 30-5 ikke får anvendelse, så kan ikke Høyesterett nekte å fremme hans anke med denne begrunnelsen.
– Kan det tenkes at din anke kun skal anses som en anke over Eidsivatings kjennelse om å nekte gjenåpning, og derfor følger ordinære silingsregler?
– Nei, svarer Wolland. Det er et syn Jens E. A. Skoghøy deler (se oppdatering nederst, red.anm.).
– Steingrim Wolland mener ankeutvalget ikke hadde adgang til å bruke denne bestemmelsen da hans anke over Eidsivatings kjennelse ble nektet fremmet. Er du enig i det?
– Ja, selvfølgelig er jeg enig med Wolland. Det står jo uttrykkelig i tvisteloven § 31-8 første ledd at § 30-5 ikke gjelder i saker om gjenåpning. Jeg har behandlet spørsmålet i min bok Tvisteløsning på s. 1324. Der har jeg påpekt nettopp dette, skriver Skoghøy i en melding til Rett24.
Fikk overskudd
«Kjennelsen er utvilsomt avsagt i strid med loven», skriver Wolland i omgjøringsbegjøringen han nå har sendt Høyesterett. Hjemmelen som anføres er tvisteloven § 19-10, som åpner for omgjøring «hvis hensynet til lovens formål tilsier det».
Om Høyesterett er enig med Wolland og Skoghøy gjenstår å se. I proposisjonen til tvisteloven (s. 486) skrev departementet tilsynelatende det motsatte:
«Dersom en kjennelse i lagmannsretten om avvisning eller forkastelse av en begjæring om gjenåpning blir anket, vil behandlingsreglene i kapittel 30 gjelde fullt ut, også § 30-5 og § 30-9 annet ledd.»
Dommen fra Borgarting, som Wolland altså prøver å gjenåpne, tilkjente Advokatfirmaet Rogstad 1,8 millioner kroner i sakskostnader for to instanser. Lagmannsretten la der til grunn at Rogstads AS' inntjeningsmodell «i realiteten» innebærer at de ansatte advokatene deler selskapets overskudd, og at man derfor må verdsette selskapet basert på egenkapitalen.
«Det sentrale er da at selskapets provisjonslønnmodell over tid har vist seg å innebære at selskapet ikke har gått med overskudd av betydning», heter det i dommen, som du finner her.
Advokatfirmaet Rogstad AS hadde i 2024 et resultat før skatt på 5,2 millioner kroner, opp fra -190.000 i 2023. Tallene for 2025 er ennå ikke kjent.
Oppdatering: Etter at denne artikkelen ble publisert, opplyser Skoghøy til Rett24 at han har oversett uttalelsen om dette i forarbeidene. Han mener derfor likevel ikke at § 31-8 avskjærer bruken av § 30-5 i et tilfelle som dette.
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpg.jpeg?quality=85)