Både forsvarer og påtalemyndigheten argumenterte for at EFTA-domstolens uttalelse skulle følges, mens Justisdepartementet mente at det var grunn til å fravike EFTA-domstolens syn.
Mandag kom storkammeret enstemmig til at EFTA-domstolens avgjørelse skulle legges til grunn. Dermed oppheves dommen mot iraneren, som i 2022 ble dømt for brudd på et varig innreiseforbud han fikk som følge av dom for oppbevaring og transport av hasj og marihuana, falsk forklaring og dokumentfalsk.
Giftet seg norsk
Årsaken til at saken har reist et prinsipielt EØS-rettslig spørsmål, er at mannen har giftet seg med en norsk statsborger bosatt i Sverige. Slik EU tolker Unionsborgerdirektivet, ville dette ikke gitt ham rett til innreise i EU-landet han var utvist fra. Slik rett ville han likevel hatt etter Traktaten om EUs virkemåte. Denne gjelder imidlertid ikke EØS.
Høyesterett sto dermed overfor et valg: Om man tolket Unionsborgerdirektivet likt som i EU, ville mannen ikke få samme retten som han ville hatt i EU. Om man derimot tolker Unionsborgerdirektivet annerledes enn EU, vil sluttresultatet bli likt i EØS som i EU. EFTA-domstolen valgte det siste, og nå har altså Høyesterett sagt seg enig.
Suverenitetsprinsippet
Den norske staten argumenterte i saken med at dersom Høyesterett godtar EFTA-domstolens vurdering, så vil man legge inn rettigheter i EØS-avtalen uten at de er behandlet av Stortinget, noe som reiser spørsmål opp mot suverenitetsprinsippet.
Høyesterett skriver at «dersom EFTA-domstolen har gått langt i å tolke EØS-retten med det formål å oppnå et homogent resultat med EU-retten, kan suverenitetshensyn etter omstendighetene utgjøre gode og tungtveiende grunner for å fravike tolkningsuttalelsen». Men videre:
«Tolkningsresultatet er forankret i hva EFTA-statene har forpliktet seg til gjennom EØS-avtalen og de rettsaktene som er innlemmet i avtalen, tolket i en EØS-kontekst. Tolkningen fører til et resultat som innebærer lik behandling i EØS som i EU. Selv om rettsgrunnlaget i EU og i EØS på dette punktet er ulikt og begrunnelsen for tolkningsresultatet derfor er en annen enn hva EU-domstolen har bygget på, er det tale om å tolke en rett til fri bevegelighet som har ligget i EØS-avtalen allerede fra begynnelsen av, i lys av effektivitetsprinsippet og på samme måte som retten til fri bevegelighet for arbeidstakere. Høyesterett mener at suverenitetshensyn ikke er til hinder for dette. Det kan ses som en viss rettsutvikling, men ikke noe stort sprang.»
Den enstemmige dommen innebærer at lagmannsrettens domfellelse oppheves.
.jpg.jpeg?quality=85)
