– Høyesterett har med denne dommen slått fast at bankene har et langt større ansvar ved svindel med bankID enn de så langt har tatt. Dette er derfor en seier for forbrukerrettighetene. Høyesterett har endelig klargjort hva som skal til for at en forbruker kan holdes ansvarlig for svindelforsøk. Denne avklaringen er svært viktig, og vil stå seg etter at ny Finansavtalelov vedtas. Kombinasjonen av denne avklaringen  sammen med ny finansavtalelov vil virkelig styrke forbrukervernet, uttaler Forbrukerrådets direktør, Inger Lise Blyverket, i en pressemelding.

Bakgrunnen er at Høyesterett fredag kunngjorde sin avgjørelse i en sak som vil få betydning for en lang strøm av såkalte ID-tyveri-saker, som for tiden florerer i på rettsapparatet og klagenemnda. Den enkle tilgangen på forbrukslån gjennom bruk av BankID har medført en rekke tilfeller der personer har oppbevart sin bankbrikke på relativt normalt vis, og likevel opplevd at for eksempel familiemedlemmer, eller andre med lovlig tilgang til lokalet, har tatt opp lån i deres navn.

Annonse

Konkurranserettsteamet i Haavind opplever økt oppdragsmengde og søker en ny advokat eller advokatfullmektig for å styrke teamet!

Hjemme er godt nok

I den aktuelle saken hadde vedkommende oppbevart bankbrikken i en veske plassert i en skuff i et skap på sin kontorplass. Kontorplassen var ikke fysisk avgrenset fra bedriftens øvrige lokaler, slik at alle ansatte på hadde tilgang til kontorplassen, og brikken var ikke sikret med noen lås.

Høyesterett drøfter aktsomhetsnormen generelt, og skriver at «det bare i særlige tilfeller være aktuelt å anse en oppbevaring hjemme som uaktsom. Det vernet som ligger i at en bolig er låst og normalt ikke er tilgjengelig for andre enn hustandsmedlemmer og deres gjester, må vanligvis være tilstrekkelig til å oppfylle aktsomhetskravet».

«Når det gjelder oppbevaring på et arbeidssted, må det i større grad foretas en konkret vurdering. Det kan ikke være slik at enhver oppbevaring som skaper mulighet for at andre kan få tilgang til kodebrikken, vil være uforsvarlig. For eksempel kan det ikke kreves at brikken skal låses ned hver gang man forlater sin egen arbeidsplass.

Det må imidlertid kunne kreves at man har en viss kontroll på brikken. Det må etter mitt syn innebære at man må unngå at brikken gjennom lengre tid blir liggende på en måte som gjør at den kan tas i bruk av andre, i alle fall hvis dette kan skje uten at innehaveren vil kunne oppdage bruken. »

Kunne sjekket

Høyesterett skriver at vedkommende i dette tilfellet burde låst ned kodebrikken før han dro på ferie, men at adferden likevel ikke var så uaktsom at den kan gi grunnlag for erstatningsansvar:

«Jeg legger da vekt på at skadelidte, Easybank, er en profesjonell aktør som har valgt å inngå en avtale om lån med et beløp som for en enkeltperson er betydelig, utelukkende basert på identifikasjon og elektronisk signatur gjennom BankID. Som det er fremhevet i det jeg har sitert fra Prop. 92 LS (2019–2020) side 183–184, ville det vært mulig for banken å foreta ytterligere kontrolltiltak før man ubetalte lånebeløpet. Dersom man hadde gjort dette, er det stor sannsynlighet for at misbruket ville vært unngått. Banken har dermed bevisst valgt en handlemåte som innebar en klar risiko for tap.»

En som har engasjert seg i saken er advokat Cathrine Hambro, som i en kronikk på Rett24 i august kommenterte rettstilstanden.

– Dommen avklarer flere sentrale rettslige spørsmål på en god måte, og hele tiden i disfavør av banken. Easybank, og andre forbrukslånsbanker, har konsekvent hevdet at når en kodebrikke har vært misbrukt, har kodebrikkeeieren per definisjon handlet uaktsomt. Videre anføres det fra bankenes side at det er kodebrikkeeieren som må bevise at vedkommende ikke har vært uaktsom. Høyesterett har nå bekreftet at dette har vært å snu ting på hodet. I dommens pkt 88 presiserer førstevoterende, dommer Bergh, at det «her som ellers … [er]skadelidte som har bevisbyrden for at vilkårene for erstatning er oppfylt.» Overraskende nok er dette en viktig avklaring, fordi bankene i stor grad har fått aksept for det motsatte i lavere rettsinstanser.

Hambro representerer en klient er blitt holdt ansvarlig for 13 lån hun ikke selv har etablert.

– For min klient forventer jeg at dommen får stor betydning, sier Hambro.

Banken har i saken anført at BankID utgjør vital samfunnsmessig infrastruktur, og at dette gir grunn til å stille opp en streng aktsomhetsnorm overfor brukerne. 

Dommen finner du her