Det var Straffelovrådet som i fjor vår, etter bestilling fra Justisdepartementet, la frem konkrete forslag til hjemler for  kriminalisere gjengvirksomhet.

Straffelovrådet skrev at det «finner det vanskelig å si noe sikkert om hvor effektivt et straffebud vil kunne bli». Under høringen kom det innvendinger fra flere instanser, men forslaget har sterk støtte fra påtalemyndigheten.

Nå er lovendringen vedtatt, og loven trer i kraft fra 1. juli.

For det første skal domstolene nå, etter begjæring fra statsadvokaten, kunne forby en kriminell sammenslutning. Et vilkår er at deltakere i sammenslutningen har begått gjentatte lovbrudd mot noens liv, helse eller frihet, og disse lovbruddene er egnet til å skape frykt i befolkningen eller nærmiljøet for nye lovbrudd av samme art fra deltakere i sammenslutningen. I tillegg må forbudet være nødvendig for å forebygge alvorlig kriminalitet. Det skal utarbeides en offentlig tilgjengelig liste over kriminelle sammenslutninger som er rettskraftig forbudt i medhold av bestemmelsen.

For det andre skal den som deltar i, rekrutterer medlemmer til eller på annen måte viderefører aktiviteten til en kriminell sammenslutning som er forbudt av retten, kunne straffes med inntil tre års fengsel.

Annonse

Har du erfaring innen eiendom og prosedyre? Vi søker ny konsernadvokat

Vil ha enda strengere regler

I Stortinget mente FrP og Senterpartiet at forslaget ikke gikk langt nok. De ønsker seg en regel som automatisk viderefører tilsvarende forbud fra andre land med tilsvarende regler. Høyre innvendte at hensynet tilsier at ingen bør straffes for deltakelse i en forening som ikke er kjent ulovlig i Norge.

I et kompromiss vedtok Stortingets justiskomité en uttalelse der den ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med strengere regler dersom det nye regelverket ikke i tilstrekkelig grad hindrer etableringer av internasjonale kriminelle gjenger og mafiaorganisasjoner.

I høringen trakk Advokatforeningen frem at hensynet til foreningsfrihet, skadefølgeprinsippet, subsidiaritetsprinsippet og skyld- og prevensjonshensyn talte mot en slik regel. Videre skrev foreningen at «erfaringer fra andre land tilsier at etterforskningen kan bli komplisert og i liten grad bidrar til domfellelser og reell oppløsning av kriminelle grupper».

Stortingets behandling finner du her