«Bystyret ber administrasjonen, i tråd med tidligere vedtak av 18.06.96 og 04.11.97, å nedfelle en sterk henstilling til utbygger i utbyggingsavtalen om at de berørte grunneierne tilbys innløsning av eiendommene til markedsverdi», het det i kommunens vedtak i 2001.

Slik skulle det ikke gå. Etter at Høyesterett sist uke omgjorde lagmannsrettens dom, sitter huseierne i dag tilbake med en bolig som er lokalisert på en industriregulert eiendom, og vinduer som helst ikke bør åpnes.

– Grunnleggende spørsmål

I ankeerklæringen til Høyesterett fremhevet kommunen at lagmannsrettens dom reiste grunnleggende spørsmål, ettersom resultatet i lagmannsretten ville legge store begrensninger i styringsmulighetene ved kommunal arealplanlegging. 

– Jeg synes resultatet i Høyesterett er veldig beklagelig. Vi har i saken tatt opp vernet av eiendomsretten etter EMK, men min anbefaling blir nok at de nå må forsone seg med deres skjebne. De har snart brukt 20 år på dette tullet her. Det har ødelagt livet deres på mange måter, sier ekteparets prosessfulllmektig, Atle Helljesen.

Godstog

Avgjørelsen fra Høyesterett gjelder krav om erstatning for tap som følge av reguleringsvedtak for fast eiendom, og begynte med at Jernbaneverket ønsket å bygge ny godsterminal på Ganddal i Sandnes.

Under planarbeidet konkluderte etter hvert byplansjefen med at den omstridte eiendommen ikke kunne fungere som et boområde, og at boligen på sikt burde bli en del av industriområdet. Som sagt så gjort.

– I 2003 ble boligen erklært ikke beboelig. Derfor ble den tatt ut av jernbaneplanen og omregulert til industriområde. Huseierne har siden da regnet med at eiendommen ville bli innløst til gjenanskaffelsesverdi. Men så ble den ikke det. Kommunen har i stedet tilbudt seg å kjøpe eiendommen til markedsverdi.

– Markedsverdien av denne eiendommen er kanskje ikke veldig høy?

– Nei, den er ikke det, og det ble ingen enighet. Noen takst ble aldri satt. I 2015 støyskjermet Jernbaneverket huset, slik at det nå er hermetisert med nye dører og vinduer og et nytt luftesystem, forteller Helljesen.

Dissens i Gulating

I Gulating lagmannsrett ble huseierne, under dissens, tilkjent 2,5 millioner i erstatning fra kommunen. I anken til Høyesterett har kommunen anført blant annet at kommunen ikke hadde noen rettslig adgang til å pålegge Jernbaneverket å foreta innløsning av eiendommen. Kommunen fremholdt også at dens forsøk på å finne mindre belastende løsninger nok kunne «skape håp og forventninger» hos huseieren, men at dette ikke kunne være ansvarsbetingende i denne sammenheng.

Førstvoterende Espen Bergh er helt enig:

«Når kommunen etter mitt syn ikke på noe tidspunkt har hatt adgang til å sette vilkår om innløsning av As eiendom, følger det allerede av dette at kommunen ikke har opptrådt urettmessig. Kommunens forskjellige uttalelser har nok gitt A forhåpninger om innløsning. Men at kommunen har søkt å ivareta As interesser blant annet ved å gi henstillinger om innløsning, kan ikke gi grunnlag for noe erstatningskrav bygget på at innløsning ikke har latt seg gjennomføre.

Jeg bemerker for øvrig at i den utstrekning enkelte uttalelser har vært egnet til å skape urealistiske forventninger hos A, har disse uttalelsene uansett ikke kunnet gi dem grunnlag for noen rimelig forventning om å oppnå en bedre stilling enn de kunne ha oppnådd ved å akseptere det forslaget til løsning som kommunen fremsatte i 2013-2014.»

Les hele avgjørelsen her